Dette papiret…

Hver gang noen snakker om å innføre 1-til-1-tilgang til datamaskiner/nettbrett for elever dukker debatten om papir- kontra skjermlesing opp. Sentralt i debatten står ofte artikler og forskning av Anne Mangen på Lesesenteret ved UiS. Hun har lenge vært opptatt av det taktile i (skrive- og) leseprosessen, og mener at det å bla og føle på arket gjør noe med hvordan vi husker og oppfatter det vi leser.

Ryggmargsrefleksen min blir litt sånn som dette… Hva med rytmen og det taktile i det å skrive på et tastatur? Hva med det å ta på en skjerm? Hva med all den tilleggsinformasjonen du får om ting i teksten når du leser en digital bok/tekst? Og mener en virkelig at boken, med sin stive rygg, er den eviggyldig beste måten å lese på? (Vekk med deg, bokrull!)

Men refleks til side – det må sies at artikkelen på Lesesenteret sine sider, skrevet av forfatterne selv, er en bedre og mer balansert artikkel enn det som har versert i avisene og en del andre nettsteder. I artikkelen trekker de selv frem en del utfordringer med egen forskning og kommer opp med en del gode poeng i forhold til videre arbeid.

<DIGRESJON>Jeg liker ikke at jeg må betale $20 for å få tilgang til selve forskningsrapporten. Det er noe i meg som stritter mot at jeg ikke får lov til å laste ned en digital utgave (altså ingen trykkeriutgifter) av noe som er produsert ved hjelp av offentlige midler. Det er ingen utgifter forbundet med å la meg laste den ned.</DIGRESJON>

Jeg vet (derfor) ikke om de selv har vurdert at elevene leste en PDF-utgave av papirutgaven på skjerm. Jeg tror de har det, fordi under overskriften «Papirlesing på skjerm» berører Anne Mangen et veldig viktig poeng. Alle som har lest både analogt og digitalt vet at det er ikke det samme måte å lese på. Jeg foretrekker også å lese papirutgaven fremfor PDF-utgaven på en skjerm (eller et nettbrett/lesebrett). Det sier seg selv at PDF-utgaven av en avisside er bedre å lese på et stort avisark enn en 10″ nettbrettskjerm. Den er jo laget for å være godt leselig på et avisark – ikke en 10″ skjerm. Såpass respekt skal vi ha for typografer og grafisk designere.

Det jeg savner i artikkelen er en betraktning rundt at kanskje svake elever lesere dårlige på skjerm fordi de har lest mest på papir? Det er på papir de er trygge i lesestrategien og -teknikken sin? Når de så kommer på skjerm er det en ny leseform som ikke fungerer så bra – spesielt for dem som i utgangspunktet ikke leser så godt på papir heller.

Jeg lander alltid på en annen konklusjon enn at disse elevene må lese mer på papir. Disse elevene må jo for svingende begynne å lese på skjerm, slik at de blir gode og trygge skjermlesere. Når disse elevene blir voksne kommer de bare til å lese på skjerm – spesielt de svake leserne (vil jeg påstå). Det er de gode leserne, som både behersker papir og skjerm, som fremdeles vil lese papirboken enten i studier, eller foran peisen, i år fremover.

Skjermlesing og papirlesing er egentlig dårlige begrep her. Det vi snakker om er lesing av analoge tekster og digitale tekster. Da kommer det også bedre frem at lesing av analoge tekster på digitale medier er utfordrende. Den digitale teksten har sin egen «form», på samme måte som den analoge teksten har det.

Det neste er at den analoge teksten kommer til å forsvinne. Samme hva folk måtte si – det er bare et spørsmål om tid før så godt som all litteratur/tekst er digitalisert. Og sammen med digitaliseringen kommer også endringen fra analoge tekster til digitale tekster. Mange digitale bøker kommer til å ha den analoge teksten som utgangspunkt, men når digitaliseringen blir bred nok vil også formen på teksten bli deretter.

Bare for å gi et bilde av digitaliseringsutviklingen – I USA tok det ikke mer enn snaue fire år før Amazon USA i 2011 solgte flere digitale bøker enn papirbøker. I England gikk det ikke mer enn 2 år(!) fra lanseringen av Kindle i 2010 til Amazon UK solgte flere digitale bøker enn papir. Dessuten Amazon UK kan fortelle at engelske Kindle-brukere kjøper fire ganger flere bøker nå, enn før de eide en Kindle (noe som kanskje ikke er så rart, siden det eneste stedet du kan kjøpe en digital Kindle-bok er på Amazon… ;-).

Se hva som har skjedd med film og musikk – med salget av VHSer, DVDer, kassetter, LPer og CDer. Jeg tror, som de fleste, at det tar lenger tid før papirboken og bokhandleren fases ut, siden den har et bedre feste i kulturen enn det VHS/DVD/kassetter/LP/CD hadde. Men det kommer til å skje. Dessuten, når den digitale boken ikke lengre prøver å etterlikne formatet til papirboken vil ting skje enda raskere. Læreboken kommer til å bli erstattet av f.eks. nettressurser som NDLA. Alle leksikon har gitt opp papirmediet og omfavnet det digitale.

Enten en liker det eller ikke kommer all tekst før eller seinere til å bli digital. Når en så slutter med å etterlikne den analoge formen i de digitale mediene vil også mye av dagens kritikk mot digitale lesing forsvinne. Dessuten – den som ikke klarer å lese digitale tekster i dagen samfunn (gjerne les «lese på skjerm» hvis det hjelper) blir funksjonelle analfabeter. Derfor må vi i skolen lære elever opp til å lese på skjerm – til å bli gode lesere av digitale tekster.

Et første steg er derfor å gi alle elever 1-til-1-tilgang til en digital dings. Det er først da de kan lære å lese digitale tekster.
(I tillegg til at de leser mer, skriver mer og lærer mer…)

Kindle Paperwhite er det beste lesebrettet så langt

Kindle Paperwhite

Da er Kindle Paperwhite i hus og jeg har prøvd JetCarrier for første gang. Jeg ikke vente til den siste utgaven av Kindle ble tilgjengelig for kunder utenfor USA, så jeg opprettet en konto hos JetCarrier og bestilte Kindle Paperwhite via denne. Da tror Amazon at du holder til i USA og sender varen til dem (men de er nok veldig klar over hvem som bor på JetCarrier sin adresse :-). De sender den så videre til meg i Norge, mot et slett ikke ubehagelig mellomlegg. Det ble kr. 680,- for lesebrettet og kr. 345,- i tillegg for mva og frakt (helt hjem til meg). Kan anbefales for de utålmodige…

Så var det Kindle Paperwhite. Det er allerede skrevet flere gode omtaler av Amazons siste lesebrett på The Verge, Engadget og Wired. Jeg har ikke tenkt prøve å overgå dem i finesse eller detaljer (eller bildekvalitet), men heller lene meg på dem og si at jeg stort sett er helt enig i alt det gode de skriver om Paperwhite.

Selv gikk jeg for reklameutegaven denne gangen (som er $20 billigere). De to forrige Kindlene mine var uten reklame. Etter å ha lest meg opp på hva en reklameutgave av Kindle innebærer, ville jeg prøve hvordan det var i praksis. Jeg får reklame på skjermen når jeg skrur den av og det er ingen reklame når jeg leser bøker. Jeg synes at det kanskje er litt mange bokforslag fra Amazon på startskjermen (som du får uansett reklameutgave eller ikke – tror jeg), men den kommer unektelig med gode forslag til bøker jeg vil lese…

Fungerer alt det nye så bra som alle vil ha det til? Ja. Bakgrunnslyset fungerer diskret og godt. Skjermoppløsningen er bedre – og det synes gjennom bedre kontrast og tydeligere tekst. Lesebrettet er raskt og batteritiden er helt i en egen klasse (selv med bakgrunnslys på). Jeg har ikke prøvd ut X-Ray-funksjonen i noen utstrekning enda, men det er litt kult å få all slags supersyn over en boks ulike karakterer.

Til høyre ser du alle mine tre Kindle lesebrett – Kindle Keyboard, Kindle Touch og Kindle Paperwhite. Kindle Keyboard var mitt første lesebrett og jeg ble imponert over epapiret. Det ble enda bedre med Kindle Touch (om mer klumpete enn forgjengeren), fordi jeg synes berøringsskjermen fungerte mye bedre enn tastaturet. Jeg mener det er mulig å surfe med dette lesebrettet pga. berøringsskjermen – selv om den er treg i forhold til et hvilket som helst nettbrett. Kindle Paperwhite topper alt og med bedre oppløsning fungerer surfing (og lesing) enda bedre – og den er slankere enn Kindle Touch.

Det eneste jeg savner med Paperwhite er at den ikke har lyd ut. I motsetning til de forrige lesebrettene er derfor lydbøker og musikk er ikke tilgjengelig. Uansett – jeg har funnet ut at jeg ikke liker amerikanske lydbøker. Det er noe med måten amerikanere leser på jeg ikke blir fortrolig med… eller så har jeg bare funnet de ordentlig sære lydbøkene.

Oppdatering (samme dag)
Jeg irriterte meg plutselig over bokforslagene på startskjermen og logget meg på Amazon for å fjerne reklamen (kalt «Special offer» :-). Lettere frustrert måtte jeg ta kontakt med Amazon-support «Live chat», fordi jeg fant ingen mulighet til å fjerne reklamen – heller ikke når jeg fulgte instruksjonene på Amazons egne supportsider. «Rick» kunne raskt hjelpe meg og fjernet mitt «subscription» til «special offer», og det uten at jeg måtte betale $20. Grunnen til at jeg ikke kunne fjerne reklamen var at hele reklameordningen egentlig ikke var aktivert for min konto siden jeg har hjemmeadresse i Norge – og reklamegreiene bare er tilgjengelig for de som bor i USA. Unektelig god service på Amazon – og det er vel meningen at de vil det skal være også :-)

Forsvant bokforslagene? Nei, men reklamen på skjermspareren og en reklamelinje nederst på startskjermen forsvant (du ser den på bildet øverst til venstre).

Sommererfaringer

Sommerturen til Danmark har gitt verdifulle erfaringer om meget og mangt. Det viktigste for denne bloggen var nok om billige nettbrett er gode nok. En rask oppsummering av sommerturens erfaringer følger…

Er billige nettbrett gode nok? Njei. Batteriet er dårlig. Nettbrettet holder i praksis 2-3 timer på nett – toppen! Det er i praksis ikke godt nok, heller ikke som kalkulator. Nettbrettet lader seg selv ut i dvale på tre dager (uten trådløst nettverk), og når den da ikke holder mer enn 2-3 timer i aktivt bruk med full lading – så er ikke det godt nok.

Det er også noe rart med berøringsfunksjonen til skjermen. Det virker som den av og til mister «fokus» (akkurat som i et OS med vinduer) og trenger et ekstra trykk for å skjønne hvor jeg vil at den skal skjønne at jeg trykker. I praksis fører det til at det ofte er ting som ikke virker. Du trykker og trykker, men ingenting skjer før du trykker et helt annet sted på skjermen og så trykker på det du egentlig ville igjen. Sært. Dårlige drivere til berøringsfunksjonen? Vet ikke, noe er det i alle fall.

Det er også noe rart med Google Play på nettbrettet. Jeg får f.eks. ikke opp Google Chrome eller WordPress i Play – og da heller ikke lastet dem ned. Men jeg fikk opp Flipboard, som bare er tilgjengelig i Play når du bruker mobiltelefon. Det er altså noe rart med hvordan nettbrettet presenterer seg på Play. Jeg får lastet ned Google+, men det ser ut til å være en «eldre» utgave som ikke klarer å logge seg på. Sært og litt foruroligende – som leder meg til neste punkt.

Som mange erfarne IT-folk er jeg litt paranoid og i dette tilfelle slår paranoia inn som en nagende følelse i magen når jeg bruker nettbrettet. Fastvaren i nettbrettet (altså den utgaven av Android som er installert) er en tilpasset utgave, altså ikke en ren Android-utgave fra Google eller en annen stor leverandør. Kan jeg stole på at den ikke sender brukernavn og passord videre til et sted i Kina? Vet ikke – og jeg liker det ikke den usikkerheten. Vi stoler på at Samsung, Asus, Google og Apple ikke ville gjøre noe slikt – men hva med et eller annet obskurt firma i Kina som selger nettbrett billig? Jeg vet rett og slett ikke – og jeg synes det er nifst, fordi jeg tror det er en reell fare.

Men jeg gjorde meg også erfaringer om noe mer enn nettbrett…

Kindle Touch har dårligere batteritid enn Kindle, men jeg holder fremdeles en knapp på at det er noe veldig rett med berøringsfunksjoner på en Kindle. Dessuten – E Ink gir en leseopplevelse i særklasse fremfor nettbrett (også retina iPad).

Hodetelefoner for barn er noe tull. Hodetelefonene jeg kjøpte til sønn på 5 år skulle passe for alder 6+. Erfaringen er at jeg har en sønn med en hodestørrelse han tydeligvis må ha arvet av meg, og som gjorde at hodetelefonen jeg hadde kjøpt til ham såvidt var stort nok. En av sorgene i livet er at RedHat-hatten min i størrelse XL ikke passer på hodet mitt.

Ellers… det er mange mennesker i Legoland og når vi var der var det alt for mange. Du kan kjøpe en egen billett for å «snike» i  køen på aktivitetene – noe som i mitt hode er en form for fallitterklæring.

Jeg har for første gang fått prøvd en Nintendo 3DS som virker – og jeg er alvorlig fristet. Det var lite kult bra å se 3D uten briller.

Og til dere som har egen brannmur/router med VPN-muligheten hjemme – Altibox sin Chill-løsning + iPad + VPN er en fin blanding når du er på ferie. Plutselig tror Chill-appen at den er i hjemmenettverket ditt og da viser den deg alle TV-kanaler uten å mukke. Fornøyd sønn fikk se norsk barne-TV. Ehh…. ja, fordi han hadde jo med seg en iPad ;-)

Kindle Touch…

Kindle Touch

…er akkurat så bra som jeg hadde håpet – og det sier ikke lite, fordi jeg har alltid høye forventninger. Det oppleves veldig rett at Kindle har fått berøringsskjerm og den er akkurat så intuitiv som den skal være.

Jeg går ikke inn i hvordan en Kindle virker generelt, men jeg vil heller si noe om hva som er annerledes enn den Kindle-en som har vært den vanlige i Norge frem til nå (den som nå heter Kindle Keyboard).

Som du kan se på bildet lenger nede til høyre er skjermen like stor, men Kindle Touch er kortere og like brei som Kindle Keyboard. Touch er merkbart tykkere enn Keyboard, men fremdeles helt grei å holde i en hånd. Der skjermen på Keyboard går i ett med overflaten har Touch et søkk på to millimeter fra overflaten ned til skjermen. Det plager heller ikke. Touch er mindre plastikk-aktig enn Keyboard.

Touch-løsningen er så bra som den skal være. Hvor og hvordan du trykker på skjermen virker logisk og gjennomført. Det er mye lettere å skrive på skjermtastaturet på Touch enn å skrive på det fysiske tastaturet på Keyboard. Det er lettere å manøvrere rundt både i bøker og på nettsider – faktisk så mye enklere at det går ann å bruke til nettsurfing! Det nå også praktisk mulig å zoome inn og ut av PDF-filer og bilder – noe som også var mulig på Keyboard, men som alle prøvde å unngå om du ikke ville plage seg selv. Og som du ser på ingress-bildet er det innebygget en mp3-spiller som du lett får tilgang til.

Kindle Keyboard og Touch

Touch har også den nyeste utgaven av operativsystemet til Kindle som gjør at du kan laste ned egne bøker fra Amazon-skyen – ikke bare bøker du har kjøp på Amazon – og synke progresjon i disse bøkene mellom ulike Kindle-enheter du har kjøpt. Dette virker dessverre ikke på telefon- eller datamaskin-utgaven av Kindle. Men jeg skal innrømme det var kjekt å se at alle bøkene jeg selv har lastet opp til Amazon var tilgjengelig direkte i Kindle Touch og at den åpnet opp akkurat på den siden jeg hadde avsluttet lesningen på Kindle Keyboard.

De har også redusert det sorte «blinket» e-papiret produserte til omtrent hvert sjette sideskift/-oppdatering.

Ble Kindle om mulig enda bedre med Kindle Touch? Å jada… jeg er enda litt yr :-)

Triksefiksedag

Litt dill i dag også. Jeg var en tur utom skolen og fikk testet ZBOXene opp mot DRBL-tjenerne sammen med IKT-ansvarlige (David). Vi var godt fornøyd! Vi fikk også installert en oppdatert utgave av LAM (programmet som letter arbeidet med å administrere brukere i systemet vårt), som også hadde en velfungerende eksport-funksjon slik at vi kan hente ut fine CSV-lister til de som måtte trenge det. Og det er det (jada, Tor – du skal få listen over brukernavn, eposter og navn til Kvalitetslosen). Det går også med litt tid til å snakke med folk… :-)

Jeg renskriver stadig på artiklene fra Øygard og Høyland ungdomsskole og oppdager stadig tinger jeg må spørre om. Jeg må få det ferdig i morgen, slik at jeg kan begynne på de andre tingene.

Det er også noen artikler fra OECD som må leses, og jeg har store planer om å få skrevet litt om det i løpet av uken. Her er det mye spennende om IKT i skole og skole generelt.

Av helt andre uvesentlig ting vil jeg fremheve http://m.gutenberg.org for de som eier en Kindle (eller er glad i å lese bøker generelt). Denne lenken kan du legge inn som bokmerke i Kindle-en og laste ned rundt 33.000 (stort sett engelske) bøker direkte til lesebrettet ditt, eller du kan lese dem direkte i nettleseren din. Gutenberg-prosjektet gir ut bøker gratis der rettighetene er gått ut på dato. Du finner utrolig mye kjekt der, f.eks. listen over de 10 mest populære forfatterne de siste 30 dagene:

  1. Dickens, Charles
  2. Twain, Mark
  3. Doyle, Arthur Conan, Sir
  4. Shakespeare, William
  5. Austen, Jane
  6. Richard Francis, Sir
  7. H. G. (Herbert George)
  8. Verne, Jules
  9. Poe, Edgar Allan
  10. Vatsyayana

Det er også en liknende tjeneste på http://manybooks.net/ som også har litt andre tilbud enn Gutenberg-prosjektet.

En dag tilbake på Harestad skole

Hele dagen i dag har vært på Harestad skole. Jeg skulle uansett være med på noen møter i kommunen og det er alltid noe jeg kan bidra med mellom de planlagte aktivitene.

Jeg har allerede kjøpt noen bøker til Kindle (ja, jeg er en klassisk/hardcore sci-fi-fan) og jeg har konvertert en god del bøker jeg har hatt liggende (i PDF, LIT og noen andre format) til mobi-formatet som Kindle støtter. Mobipocket har et godt (og gratis) konverteringsprogram som gjør denne jobben bra.

Please be Kindle to me…

Etter en uke med utviklingspermisjon kjenner jeg hva denne snikende ubehagelige følelsen jeg har hatt faktisk er. Jeg har lov til å sitter rett opp og ned foran PCen og lese, lytte og se på foredrag knyttet til IKT og skole. Jeg trenger ikke føle at jeg burde gjøre noe annet mens jeg gjør det. Det er faktisk dette jeg skal gjøre! Hele ideen med permisjonen er jo at jeg skal ha tid til akkurat slike ting – og det har jeg! Jeg må bare passe på å gi meg selv «lov» til det :-)

Foreløpig skummer jeg alt jeg kan finne – for å se hva jeg synes vil være viktig å fordype meg i. Det er mye kjekt der ute på det store Internett. «New Millenium Learners» sitt nettsted er rotete å finne frem i, men det ser ut til å være noen perler der (f.eks. denne PDF-presentasjonen fra en konferanse i 2010 som nettopp forsvant fra nettets overflate). Jeg skal i denne uken også bla meg igjennom EDUCAUSE sine digitale ressurser for å se om jeg er noen kjekke artikler der. Vel er det et nettsted for utdanning ut over det som er norsk grunnskole, men jeg har tidligere funnet mange gode artikler om IKT og skole der.

Ellers var jeg en tur innom Sandnes kommune i dag. På fagstab oppvekst skole (som det heter der) besøkte jeg rådgiver Robert Wilford som har ansvaret for skolenes faglige bruk av IKT. Han hadde det litt travelt (jeg hadde ikke meldt min ankomst!), men vi rakk en trivelig og informativ prat om IKT og skole i Sandnes kommune. Vi fant frem til fire skoler som verken er sinker eller racere i IKT-verden og som ville være gode eksempler på hvordan IKT faktisk blir brukt i skolehverdagen. Jeg har noternt en del korte setninger i wikien og IKT og skole i Sandnes kommune som jeg skal utbrodere litt seinere.

Og så var det overskriften da – ja, julen kom litt forsinkel og jeg fikk en Kindle i posten i dag. Jeg må innrømme at litt av dagen har gått til å lese noen dokumenter der :-)