En sommer med iPad3 er over

Etter en sommer med iPad3 (noe må jeg kalle den) var tiden kommet for å leke meg med Asus Transformer igjen – både min kjente og kjære TF101 og den nye billigutgaven TF300.

Fikk jeg sjokk? Nei, eller for å si det på en annen måte – er «retina» til iPad3 bra? Ja. Er den  bra? Tja… Jeg sitter her med en iPad1, TF101/TF300 og en iPad3 og stirrer på hvordan tekst ser ut på skjermene. Min oppfatning er at iPad1 (og 2) kommer dårligst ut, TF101/TF300 er bra og iPad3 er best. Er forskjellen mellom TFene og iPad3 slående? Njei. For all del, iPad3 er skarpere og hakket mer behagelig, men det er bare når jeg virker ser etter – og det har mer med kontrast og farge å gjøre enn oppløsning. Jeg har til nå tenkt at dette var bare TF-entusiasten i meg som ikke ville innrømme at iPad3 er så fantastisk bra som alle sier, men så kom jeg over en (igjen) flott artikkel i The Verge om «retina-myten». Artikkelen setter ting i perspektiv og bekrefter hva jeg selv har opplevd. Det er stor forskjell mellom iPad1/2 og iPad3, som gjør at alle iPad-eiere som har oppgradert synes utviklingen er revolusjonerende  og utrolig innovativt. Forskjellen mellom TF101/300 til iPad3 er derimot i praksis ikke så stor, men iPad3 har bedre kontrast og fargeblanding (det er rett og slett en god skjerm).

Men, retina til side, hvordan er verden nå som jeg har alle dinger tilgjengelig igjen? Faktisk har sommeren gjort meg til en større TF300- enn iPad-fan. Til personlig bruk sitter jeg nå og bruker TFene fremfor iPad. De programmene og spillene jeg liker å bruke er bedre på TFen enn på iPaden (og det er noen av dem som ikke finnes til iPad!), så da er jo valget ikke vanskelig – når jeg først kan velge.

iPad og TF til skolebruk da? Vel… det er selvfølgelig enda noen apper jeg savner til TF som fører ann på iPad, da spesielt GarageBand til musikkfaget. Til gjengjeld har TF et filsystem som gjør at apper lett kan dele filer/dokumenter og gode enterprise-løsninger gjennom Google Apps for Education, noe som mangler totalt på iPad (på vårt nivå!), som gjør det enkelt å vedlikeholde brukere og brett innenfor skolens trygge rammer. Og vet du hva? Det er mulig å dele ut TF300 til alle elever og så ha et klassesett med iPader (og GarageBand) til musikken :-O

Dessuten – nettleserne begynner å bli ordentlig bra på Android. Sjekk ut Firefox Beta og Chrome for fullverdig bruk av Moodle, Fronter og itslearning (i den grad itslearning funker med noe annet enn Internet Explorer og Microsoft Office) på nettbrettet. På TF kan du laste opp alt du har laget på nettbrettet. Det er mer enn du kan si om iPad. Connect fra RIKT skal ettersigende løse deler av dette gjennom å være en egen fildelingstjeneste (ala DropBox og Google Drive) og innleveringstjeneste/sosialt nettverk (som deler av itslearning, Fronter og Moodle), men jeg har ikke fått prøvd den enda.

Det at et nettbrett ikke er en PC løser vi på Harestad skole med hjemmekontorløsningen og appen JumpDesktop. Den fungerer også greit på iPad, men det er en fordel at TF300 har trackpad i tastaturdockingen. Det er ikke det samme å måtte ta på skjermen i en hjemmekontorløsning som liker mus best.

Så litt om priser. Prisene på de forskjellige nettbrettene (med nødvendig utstyr) er per dags dato…

  • «Ny» iPad2 16GB – kr. 2 990,-. Har sett den billigere på Expert (kr. 2.690,-), men den nye utgaven fra Apple er med enda bedre batteritid!
  • iPad3 16GB – kr. 3 790,- / 32GB – 4 490,-. Med tanke på det jeg skrev forleden om at 16GB lagring ikke er nok plass lengre bør en gå for 32GB-modellen. I tillegg bør du ha et tastatur, og jeg anbefaler et Logitech-tastatur til iPad – kr. 899,-. Her finnes det mange løsninger (også billigere), men dette tastaturet fungerer godt og har mange av de samme fordelene som som tastaturdockingen til TF (bortsett fra forlenging av batteritid og USB-plugger).
  • Asus TF300 32GB – kr. 3 295,- / med tastaturdocking – kr. 4 295,-. Ikke glem at TF300 har innebygget miniHDMI (som er ekstrautstyr til iPad), microSD, SD og USB-porter.

Noen ting å være klar over i denne oversikten. Jeg synes en skal være nervøs hvis en kjøper iPad2. iPad1 er nå, etter to år, ikke lenger støttet av Apple – den får ikke neste utgave av iOS. iPad2 er et drøyt år gammel og hvor lenge den henger med er ikke godt å si. 16GB lagring er allerede i minste laget på en iPad.

Det som gjør ting litt vanskeligere er at du får gode bærbare PCer for prisen til en TF300 / iPad3 med tastatur. Du finner alt fra Asus Eee PC Flare 1225 til kr. 3 495,- opp til Asus Zenbook UX32A til kr. 5 995,- og en masse interessante maskiner mellom disse.

Den verden jeg lever i krever enda at du har en nokså vanlig datamaskin for å være en fullverdig deltaker i samfunnet. Det er enda mange nødvendige tjenester i den digitale verden som ikke fungerer godt på nettbrett – om de overhode virker. Det kan godt hende at samfunnet på sikt tilpasser seg nettbrettene, men vi er ikke der enda. Nettbrettet er per dags dato et supplement til datamaskinen, både i samfunnet og i skolen. Mange private har råd til begge deler, men jeg tror ikke mange skoler/kommuner kan dele ut et nettbrett til alle elever i tillegg til å ha nok datamaskiner til å løse de oppgavene som ikke lar seg løse på nettbrettet.

Min prioritering for skole det kommende skoleåret er 1) bærbar datamaskin, 2) Android-nettbrett (spesielt TF300) og 3) iPad. I alle løsningene må elevene uansett ha tilgang til en epost-adresse – og den må være styrt/eid av skolen. Hvis du først skal ha nettbrett peker Google Apps for Education, i kombinasjon med Android, seg ut som en mer interessant løsning for IT-ansvarlige i skolen enn nødvendigvis pussige organisatoriske løsninger for iPad.

Alt dette kan raskt endre seg om Microsoft gjør tingene sine riktig med Windows 8 og Surface

Ny iPad – og noen overraskelser

Da var den nye iPaden på plass, sammen med et Logitech-tastatur laget til iPad. Det første jeg må si om nye iPad er at oppløsningen på skjermen, med påfølgende kvalitet, er slående. Det er et utrolig vakkert og behagelig bilde på skjermen. Jeg likte Logitech-tastaturet også. Det er lett og ledig å skrive på, fester iPaden magnetisk i tastaturet og det kan brukes som cover. Det noen småting med tastaturet og noen apper, men det får jeg kommer tilbake til ved en seinere anledning – alt i alt virker tastaturet godt (det er det beste iPad-tastaturet jeg har testet til dags dato).

Det er et par umiddelbare ting som nå slår meg etter en god helgs bruk – nå som jeg er godt vant med TF101:

  • Jeg liker bedre 4:3-formen til iPad enn 16:9-formen til TF101. Det er noe mer kompakt med 4:3-formen som passer bedre i hendene. Men – så oppdaget jeg at jeg ser såpass mye film på nettbrett, og at mange apper faktisk tjener en del på 16:9-forholdet til TF101, at jeg savner det på iPaden.
  • På iPad savner jeg virkelig widgeter og det å legge ut ikoner/apper jeg bruker ofte – sammen med lett tilgang til kontrollpanel og ulike funksjoner der.
  • Jeg savner den universelle «tilbake»-knappen i Android v4 som tar deg tilbake til der du var før – om det så er en app, en nettside eller en ett-eller-annet.
  • …og det er nesten håpløst å få overført mp3-filene mine fra PCen min over til iPaden. Jeg fatter ikke hva de som laget iTunes på PC tenkte på. Programmet er praktisk umulig å bruke til slike ting. Jeg har fått det til, men programmet er utrolig lite fleksibelt – f.eks. må musikken du vil overføre ligge «hjem»-katalogen din i Windows-installasjonen – ikke i den digre musikk-katalogen på filtjeneren (som den gjør i mitt tilfelle). «Løsningen» er å kjøpe en god app til Subsonic-installasjonen min hjemme. Da har jeg tilgang til hele musikk- og lydsamlingen min overalt :-)
Nå skal jeg bruke iPaden til øyet blir stort og vått og fingrene såre. Så skal jeg rått og brutalt gå over til TF101 igjen, og de om alt jeg noterte meg i listen over kommer til å være snudd om :-)

Jeg har begynt å installere felles apper på iPaden, som jeg også bruker på TF101. Jeg ble litt sjokkert over JumpDesktop. På Play til Android finner du en gratisutgave, som kun gir deg en kobling til eksterne maskiner, og en betal-utgave til kr. 59,-. På iTunes finnes bare en betal-utgave og der må du ut med kr. 105,-! Jeg ser det er en trend for mange apper. På Play finnes det som regel en gratisutgave, som er begrenset enten i form av funksjonalitet eller tid, og en kjøpeutgave som er billigere enn kjøpeutgaven på iTunes.

Kort fortalt viser helgens gjennomgang av apper at det fra mitt ståsted er lite forskjell på appene til Android og iPad. iPad har noen apper som er mer eller mindre enestående og hvor Android ikke har noe som kan måle seg:

  • iWorks – Pages (tekstbehandling) og Keynote (presentasjon) er to veldig gode apper til iPad, hvor Android enda ikke har like gode apper – selv om OfficeSuite Pro 6 slett ikke er verst. Men… Numbers (regneark) til iPad fungerer godt uten tastatur, men med tastatur er grensesnittet mer i veien enn til hjelp. På Android finnes det i de fleste kontorpakkene gode regneark som fungerer godt både med og uten tastatur, og de er mer funksjonelle og likner med på vanlige regneark enn det Numbers gjør.
  • iMovie – er mye bedre enn tilsvarende til Android/TF101. TF101 har en grei filmapp, men den er for treg på overganger og du kan ikke spille inn et eget talesport til filmen etterpå.
  • GarageBand – …og her skinner iPad. Jeg holder enda en knapp på at det egentlig ikke er mulig å lage et slik program til iPad, men der tar jeg jo grundig feil :-). Du finner forskjellige musikkprogrammer til Android som er bra, men hovedutfordringen ligger i at det er for høy forsinkelse (>10 ms) mellom trykk på skjem til det kommer lyd – og da kan ting ellers være så bra de vil. Men… det er verdt å nevne Caustic2Musical ProSoloChordbot Pro og EasyBand Studio.

Det er vel kanskje ingen overraskelse at disse appen er laget av Apple selv – og er helt funksjonelle «light»-utgaver av større programmer for OSX. Ikke at det er noe argument mot dem – de er veldig bra :-)

En app som overrasket meg var iStopMotion for iPad. Denne trodde jeg skulle være bedre enn Clayframes for Android, men selv om iStopMotion er en «vakrere» app er Clayframes enkelt å bruke og har mer og bedre funksjonalitet enn iStopMotion – og det hadde jeg ikke regnet med. Jeg falt for egne fordommer :-)

Etter at jeg hadde avinstallert et par av de store appene

Så oppdaget jeg at 16GB lagring ikke er mye lengre. Det var ikke mange appene jeg installerte før jeg ikke hadde mer lagringsplass igjen – og det uten at jeg hadde lagt inn noe musikk eller film. Appene begynner å bli store…

En siste ting – batteritiden er upåklagelig, men prisen er jo at den er tyngre og at det tar merkbart lengre tid å lade. Faktisk bruker den hele natten på å komme seg opp fra 10% til 100%.

Jeg har ingen Transformer Prime hjemme, men jeg regner med at en TF300 kommer til Prosjekt «Nettbrett» når den kommer til butikkene i Norge – og da skal jeg teste ut en del ting igjen. TF101 er tross alt over ett år gammel :-)

«iPad eller Android»

Den overskriften tenker jeg satt! :-)

…og den er ikke min! Jeg tenkte «obs!» da jeg fikk den første reklame-eposten for NKUL 2012. Jeg er invitert til å ha en av parallellsesjonene i år (litt stolt) og jeg regner med at min sesjon hører inn under punktet «iPad eller Android». Jeg kan betrygge iPad-vennlige lesere om at reklamen nok er mer polarisert enn det jeg kommer til å være.

Tittelen på sesjonen min er «Prosjekt ‘Nettbrett’ – Kan et android-nettbrett være den digitale dingsen alle elever bruker?» – og jeg kan allerede røpe av svaret ikke nødvendigvis er gitt. Jeg har begynt arbeidet med presentasjonen og kommer antakeligvis til å legge ut noe av innholdet på NKUL sine sider før mai, men jeg tenkte jeg allerede kunne si noe kort om innholdet. Samtidig hadde det vært hyggelig om du som leser bloggen kunne gitt tilbakemeldinger om hva akkurat du ville hørt om hvis du gikk på denne 40-minutters sesjonen under NKUL 2012!

Jeg kommer selvfølgelig til å presentere forhistorien og målene i prosjektet og derunder hører også en vurdering av to sentrale punkt – «nettbrett eller bærbar PC» og «iPad2 eller Asus TF101» (legg merke til at jeg tar utgangspunkt i maskinvare og ikke OS). Jeg kommer så til å gå igjennom de praktiske erfaringene vi har gjort med hvordan skolehverdagen blir når elevene alltid har et nettbrett, som kommunikasjon med elevene, lærebøker/-ressurser på nettbrett, Google Apps og hovedmålene i prosjektet generelt (altså en ny vurdering av «nettbrett/bærbar PC» og «iPad/Android»).

Og bare for å ha sagt det – jeg er skrudd sammen slik at jeg alltid lever i en slags Schrödingers katt-tilstand, så «nettbrett/bærbar PC» eller «iPad/Android» er ikke en avsluttet problemstilling i mitt hode. De som kommer på sesjonen får høre akkurat hva jeg mener og hvorfor jeg mener det – og at jeg sliter med å si at en løsning er innlysende mye bedre enn en annen (for det er de ikke :-).

I det stille…

…har Asus rullet ut en oppdatering til TF101. Til tross for lite oppstuss inneholdt den to viktig endringer. Plutselig dukket notatblokkprogrammet Supernote opp blant de andre ikonene. Det er et så bra at jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke har hørt om det før – eller finner noen websider til de som laget programmet. Den andre tingen er at æøå (endelig!) har dukket opp som egne taster på skjermtastaturet til ASUS. Nå trenger jeg ikke lete etter et annet tastatur som har gode tekstforslag mens jeg skriver eller swype-funksjoner osv. ASUS-tastaturet er faktisk blitt veldig bra!

I det stille har jeg også talt opp antall maskiner til ansatte og elever i forbindelse med rapportering til GSI. Jeg har alltid sagt og skrevet av vi har i overkant av 400 maskiner på Harestad skole, men jeg ser jo nå at tallet skal være i overkant av 510 – rundt 110 til ansatte, 390 til elever og 10 til ledelsen (alt etter hvordan du regner :-). Det er 1,8 elever per PC og over en PC til hver ansatt årsverk. Nå får jeg oppdatere tallene litt på de forskjellige nettsidene rundt omkring…

I den siste uken er jeg også (plutselig) invitert med på to større greier. Først var det en epost om jeg kunne tenke meg å bli invitert med på en «workshop for utvikling av strategi for IKT-FoU» i regi av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (avdeling for IKT og fornying). Jeg sa ja – alt slikt er litt kjekt – men jeg må innrømme at jeg ble litt smigret når jeg fikk listen over de andre som var invitert. SINTEF, FaFo, UiO, NTNU, Microsoft Norge, Google Norway, UNINETT, IKT-Norge, Telenor, PISA, ITU osv – og midt i listen… «IKT og skole-bloggen» :-) Eneste blogger… utenom Erik Newth, som ikke teller helt siden han skal holde en av innledningene. Litt stolt.

Så var det en epost fra NKUL 2012 som gjerne så at jeg meldte inn et forslag sesjon om prosjektet vi har med Android-nettbrett i skolen. De regnet med at det kunne være av interesse, nettopp fordi vi gjør noe annet enn iPad. Meldte jeg inn en sesjon om nettbrett i skolen? Jah… :-)

Tester Windows 8…

Windows 8

Jeg klarte ikke å la være. Jeg bare måtte installere Win8 på en virtuell maskin her hjemme. Det er kjekt at Microsoft lar oss technofile få tilgang til midlertidige utgaver (Windows Developer Preview). Det er god reklame :-)

Nå får jeg jo ikke prøvd det på et nettbrett, men jeg tror jeg får et visst inntrykk av hvilken vei Microsoft vil med dette operativsystemet.

Etter en time med trykking er jeg godt fornøyd. Her er det enormt med potensiale. Om Microsoft (eller noen andre) klarer å presse Win8 inn i et nettbrett med nok CPU/GPU og batteritid, samtidig som det er like hendig som en TF101/iPad, har de virkelig noe å fare med. Killeren er så langt at nettbrett-Internet Explorer er drevet av samme motor som windows-Internet Explorer – da virker alt det som en til vanlig sliter med i Android/iOS.

Jeg har også sett noen videoer på nett – og det jeg ser er spennende når de fritt veksler mellom en nettbrett-modus og en windows/»full PC»-modus. I nettbrett-prosjektet på skolen jobber vi blant annet ut i fra ideen om at et nettbrett med tastatur skal kunne erstatte en ordinær bærbar PC. Det er utfordringer der som ikke er helt enkle å løse – simpelthen fordi et nettbrett i form av Android og iPad ikke er en bærbar PC. Om de integrerer Win8 i en sak som minner om Asus sitt TF101 vil vi få en veldig spennende løsning hvor nettbrettet er et fullverdig nettbrett med alle sine fordeler og idet du kobler på et tastatur som vil det faktisk være Windows – ikke bare en forenklet utgave av noe som en gang var Windows. Og bare så det er sagt – jeg har allerede testet Google Docs i Internet Explorer i begge modus i Win8. Det virker.

Det er en ting til som jeg kom på – og som er viktig i en skolehverdag. Jeg håper maskinene blir lette å administrere, f.eks. det å installere og avinstallere programmer. Her skinner både Android og iPad fordi de er så enkle å sette opp og ukompliserte å bruke. Dette vil vise seg om en stund, men Microsoft har ingen god historikk her. En skal si mye fint om Windows 7, men det har ikke skjedd mye nytt når en skal installere/avinstallere programmer. Win8 er foreløpig ikke annerledes.

Så noen strøtanker:

  • Fantastisk nettbrett-grensesnitt. Det er bedre enn både Android 3.x og iOS – synes jeg.
  • Ser at det forhatte «ribbons»-system til Microsoft faktisk har noe for seg hvis ikke har et teknisk pekeredskap og må bruke fingerene i windows-modus.
  • Installerte Chrome – og alt virket. Det dukket også opp en «tile» i nettbrett-modus, men den startet logisk nok opp i windows-modus når jeg klikket på den. Jeg regner med at Google snart kommer med en «tile»-utgave av Chrome til Win8.
  • Det blir spennende å se om Microsoft har noen gode algoritmer for å tippe hva jeg trykker på i windows-modus om jeg ikke har mus tilgjengelig.
  • Hvorfor må Microsoft bruke www.msn.com som standard hjemmeside i Internet Explorer? Jeg tror det er nettleseren som er dårlig når jeg ser den siden. Den ser ut som den prøver å være alle nettsider i hele verden på samme side.
  • Har faktisk lyst til å ta på 24″-skjermen her hjemme for å se om jeg klarer å rulle skjermen til høyre og venstre – selv om jeg vet at det ikke kommer til å virke. Det må da fordre godt for hvordan det faktisk blir å bruke på et ekte nettbrett :-)

En TF101 med Win8… ja… kunne levd med det…

PS! Jeg irriterte meg en stund over at jeg ikke kom ut av apper jeg startet i Win8. Det var jo ingen «X» jeg kunne lukke vinduer med, fordi det ikke var noen vinduer. Ikke hadde jeg noen egen knapp for å komme tilbake til hovedskjermen heller… trodde jeg. Så oppdaget jeg «Windows»-knappen på det vanlige Windows-tastaturet mitt. Innlysende, egentlig.

PSS! Når du skal skrive om Win8 sine evner som operativsystem for nettbrett og vanlige PCer oppdager du raskt at ordene «finger» og «mus» ikke lar seg kombinere i samme setning uten at du må tenke deg om.

Hvorfor TF101 og ikke iPad eller en bærbar PC

TF101

Jeg tenkte jeg ville oppsummere hvorfor vi valgte et nettbrett fremfor en bærbar PC og TF101 fremfor iPad2 til prosjektet vårt. Det er sikkert noen som lurer…

Hvorfor et nettbrett fremfor en bærbar PC?
Målet med prosjektet er å gjøre erfaringer om endringer i skolehverdagen når elever og lærere har 1:1-tilgang til en digital enhet/datamaskin. Vi ønsker også å se i hvilken grad et nettbrett kan erstatte en fullverdig PC.

I prosjektet vil vi møte elevene på en bedre måte i forhold til deres digitale hverdag og å bruke digitale verktøy på den måten de blir brukt i hverdagen. Her er det vi skiller mellom bærbare PCer og nettbrett. Vi tror at nettbrett er en mer moderne form for IKT som svarer bedre til elevenes nåværende (og fremtidige?) digitale hverdag enn nødvendigvis en bærbar PC. Et nettbrett har til en viss grad et annet bruksmønster enn en bærbar PC, spesielt knyttet til nettbrettets mobilitet (herunder også batteritid). Nettbrettet har en umiddelbarhet / tilgjengelighet som er uovertruffet og den fungerer lettere som et spesifikt fagverktøy enn det en bærbar PC gjør. Det er derfor vi ønsker å teste ut nettbrett fremfor en bærbar PC.

Jeg sier teste fordi jeg samtidig mener at et nettbrett i sin reneste form (altså bare nettbrettet) ikke løser de behovene elevene (og lærerne) har for IKT i grunnskolen. Et nettbrett mangler i utgangspunktet et tastatur – og jeg tror det fysiske tastaturet kommer til å være et nødvendig redskap i lang tid fremover når en skal skrive større mengder tekst (og skrive raskt). Et nettbrett har i praksis heller ikke en fullverdig nettleser, dvs. en nettleser som takler alle nettsider som finnes på nettet i dag. I dag må du fremdeles ha en «ordentlig» PC for å kunne bruke tjenester som f.eks. its learning, Google Docs og NRK.no fullt ut. Det finnes en del apper til  nettbrett som løser deler av dette, men mange av dem er bleke kopier av den funksjonaliteten nettsiden tilbyr. Selvfølgelig kan en håpe på at alle nettsider går over til åpne standarder i HTML5, som i prinsippet støttes av nettbrett, men som i praksis ikke virker like godt allikevel (f.eks. Google Docs). Dette er jeg heller ikke sikker på om kommer til å ordne seg selv i løpet av rimelig tid.

En annen utfordring er lydbøker, stavekontroll, spes.ped.-programmer (som LingDys)  o.l. som knapt nok lages til andre systemer enn fullverdige PCer.

Utfordringen i at nettbrett ikke dekker behovet en har for PCer i grunnskolen i lys av at grunnskoler neppe har råd til å kjøpe både et nettbrett og en PC til elevene, må en ta hensyn til når en skal gå for en IKT-løsning i skolen som gir 1:1-tilgang. Denne utfordringen er en del av prosjektet vårt!

iPad1 med tastatur

Hvorfor TF101 fremfor iPad2?
Det er fristende å si «Hvorfor ikke?» , men jeg er klar over at iPad er det «alle» har hørt om, selv om en forbausende stor del av befolkningen ikke vet hva en iPad er (de vet f.eks. ikke at en TF101 – ikke er en iPad). Det er også et par andre gode argumenter for å velge iPad, men jeg skal først ta for meg hvorfor vi har valgt TF101 fremfor iPad – så skal jeg si noe om hva jeg savner av det en iPad kan tilby.

Registrering av enhet og personlig informasjon
Husk at når en grunnskole skal rulle ut et nettbrett som et personlig nettbrett er det en del hensyn vi må ta som en ikke trenger å tenke så mye på om en skal ha sitt private og personlige nettbrett. Vi må forholde oss til at det er skolen og ikke elevene som skal binde seg til forskjellige avtaler; f.eks. mot Apple/iTunes og Google/Android Market. Løsningen må vurderes opp mot hvilken informasjon vi gir videre til kommersielle aktører og hva den blir brukt til videre. I praksis betyr dette at en ikke helt uten videre kan kreve at elever knytter sin personlige informasjon opp mot f.eks. en registrering i iTunes. En kan løse dette med å registrere en iPad som skolens eiendom med opplysninger knyttet til skolen, men da blir ikke nettbrettet «personlig» på den måten det egentlig er tenkt brukt – en har allerede laget en slags «tilpassing» til skolehverdagen som setter en begrensning i måten brettet kan brukes på. Apple har enda ikke en god løsning for dette mot grunnskoler.

Google har derimot en fin ordning gjennom Google Apps for Education. Her får elevene hver sin Google-konto som skolen eier og har kontroll over. Denne kontoen bruker elevene når de registrer TF101-nettbrettet for å gjøre det til sitt. Det er bare å oppgi Google Apps brukernavn og passord – og du er i gang! Android Market er satt opp, synkronisering mot kalender, epost osv. er satt opp. I Google Apps for Education er det lett å begrense brukernes tilgang til ulike tjenester hos Google. Elevene (og lærerne) har f.eks. ikke lov til å bruke Google Checkout, slik at det ikke er mulig for dem å registrere et VISA-kort og kjøpe programmer på Android Market – enn så mye de hadde lyst (og sneket seg til foreldenes VISA-kortinformasjon). Det er også mulig å koble flere Google-kontoer opp mot nettbrettet, så det er mulig å ha sin private konto (med programmer o.l.) ved siden av skolekontoen.

Frihet til å installere programvare utenom et låst marked
Vi er ikke låst til å installere programmer via Android Market. Det er fullt mulig å installere programmer som vi sender rundt i epost, legger på vår egen nettside o.l. Det er en grei ordning når vi kjøper inn lisensbaserte programmer utenom Android Market – som vi i praksis ikke kan benytte til annet enn gratis programvare (uten reklame). Jeg mener friheten vi får veier opp for mange av frihetens «farer» – som at vi kan gjøre/installere stort sett hva vi vil uten at det er godkjent av ett eller annet firma.

Jeg vil også føye til at fri programvare (under GPL-lisensen) ikke er mulig i iTunes (og da heller ikke på en iPad) – og på Harestad skole liker vi godt å bruke fri programvare om vi kan. Vi arbeider allerede sammen med et fri programvare-prosjekt for å utvikle en VNC-klient som virker godt sammen med TF101 sitt tastatur og mus.

Pris er ikke uten betydning
Du får en TF101 med tastatur/mus-docking (og ekstra batteri) til rundt kr. 4.400,- (inkl. mva). TF101 har innebygget mini-HDMI-utgang og en MicroSD-port. I det eksterne tastaturet er det også to USB-porter og en SD-port. Noe tilsvarende for iPad2 hadde kostet rundt kr. 5.300,-, men det er fremdeles uten USB-porter (til annet enn å overføre bilder/lyd), mus/trackpad og det faktum at SD-leseren til iPad2 bare leser bilder og film (i rett format). SD-porten i iPad2 fungerer ikke som f.eks. en utvidelse av lagringsplassen. Meg bekjent må du jailbreake iPad for å kunne bruke den sammen med en mus/trackpad, så det er ikke med i kostnaden. Denne mangelen er viktig for neste punkt…

Docking

Flere løsninger for tilgang til «full PC» gjennom tastatur og mus/trackpad
TF101 sammen med tastatur/mus-docking gir oss mange ulike løsninger på ufordringen at et nettbrett ikke er en bærbar PC. Det er enklere å gjennomføre skrivedager på skolen når du har et fysisk tastatur. Foreløpig er musen litt problematisk. Android 3.2 er laget for at du tar på skjermen og ikke bruker mus, som igjen betyr at musen i praksis ikke oppfører seg helt som du forventer og programmene på nettbrettet er ikke laget for det. Men… i en kombinasjon av at fri programvare er lov på Android og at TF101 har mus og tastatur har vi fått en løsning der vi kobler en VNC-klient opp til hjemmekontorløsningen vår på skolens IKT-system. Da får elevene full desktop med en fullverdig kontorpakke (OpenOffice/LibreOffice) og en god nettleser (Firefox/Chrome) som kan vise alle nettsider, f.eks. Google Docs (den er viktig for oss). For å få alt dette til å virke ordentlig trenger du et fysisk tastatur og en fysisk mus – og da sliter iPad fordi den ikke har noen mus.

Nå kan du godt si nå at iPad ikke skal brukes på denne måten – og det er jeg helt enig i. Det er ikke dette som er hovedbruken til et nettbrett, men når først TF101 kan gjøre det – da teller det med når vi skal velge. Akkurat dette gjør at en TF101 kanskje er det som skal til for å dekke elevenes behov for tilgjengelig datateknologi i skolehverdagen.

Hva er det iPad gjør bedre?
Her skal jeg bøye meg i støvet. iOS er det mest brukervennlige brukergrensesnittet du kan legge hendene (eller fingrene :-) dine på. Punktum. Appene/programmene til iPad2 er også i den kategorien. Det er betraktelig flere apper til iPad2 og de er svært brukervennlige. Nå skal det sies at fra sommeren begynte og frem til i dag har det dukket opp utrolig mange (gamle og nye) programmer som er laget for Android 3.x (Honeycomb) og som har god kvalitet.

Alt i alt mener vi at det er mer som taler for TF101 enn iPad2 når vi først skal teste ut om et nettbrett kan erstatte behovet for en vanlig PC i skolen.

Skolesjefer er herved utfordret

(ikke en skoleleder)

(ikke en skoleleder)

I går hadde vi den årlige sommersamlingen for skolelederne i kommunen – og skolesjefen hadde en overraskelse på lur. Jeg hadde fått i oppdrag å vise presentasjonen jeg hadde for formannskapet i Randaberg, og jeg justerte presentasjonen litt i forhold til målgruppen. Denne gangen sluttet den ikke med en utfordringen om å prioritere penger til IKT til skolen. Nå var det skoleledernes holdninger til IKT som ble utfordret. For å få poenget tydelig frem trødde jeg godt til med påstander som…

  • Generasjonsskille skoleledere ↔ lærere ↔ elever.
  • Skoleledere hverken kan eller vil snakke elevenes digitale dialekt.
  • Vanskelig å se behovet eller nytten (eller gleden!).
  • Ikke en del av ens egen hverdag / I beste fall et verktøy på jobben / I verste fall noe som gjør arbeidsdagen vanskelig.
  • Skolelederne sentrale i satsingen på IKT i skolen.
  • Skoleledere trenger egen praktisk erfaring av hvordan elevenes digitale hverdag er…

Da jeg kom til det siste punktet utbrøt en av undervisningsinspektørene spontant – «Jammen, da må vi jo få et sånt nettbrett!» (som jeg hadde snakket om tidligere i presentasjonen). «Ja, det må dere», sa jeg – og delte ut en Asus Eee Pad Transformer til alle som satt der! :-)

Det ble plutselig julestemning i et sommerlig møterom med masse skoleledere. Jeg hadde tenkt at jeg der og da skulle ta et bilde av en masse overraskede skoleledere og legge det ut her, men stemning ble så oppglødd at det fikk jeg ikke tid til. Utdelingen av TFen satt som et skudd! Faktisk trodde noen av de andre på møtet at utbruddet fra inspektøren var planlagt (noe det ikke var :-).

I slutten av mai presenterte jeg ideen for skolesjefen. Hun syntes det var en god ide – og etter litt frem og tilbake om hva og hvem gikk hun for den. Jeg tror at dette er et godt (og billig) bidrag i den digitale kompetansehevingen av skolelederne! Nå er skolelederne i Randaberg kommune utfordret til å bruke nettbrettet sitt – så får vi se om de «oppdager» gleden og nytten ved en ny digital hverdag.

Så, til alle skolesjefer der ute – ta utfordringen og gi skolelederne dine muligheten til å utvikle en positiv digital hverdag!

Så var tastaturet også plass

Nå har jeg hatt en Asus Eee Pad Transformer TF101 med tastatur siden mandag. Jeg har lest en del omtaler av TFen der de som tester er imponert over tastaturløsningen. Det er jeg også!

Fra å være et godt nettbrett med god batteritid ble TFen plutselig en helt brukbar bærbar PC med enda bedre batteritid. Det spesielle med TFen er at det ikke bare er et tastatur – det er også en mus og ekstra batteri. Musen fungerte akkurat slik den skulle, og det er behagelig å få en muspeker på skjermen så en slipper å måtte trykke på skjermen når en allikevel har fingrene på tastaturet. TFen begynte også å lade når jeg satte den i tastaturet – uten at jeg hadde koblet strøm til tastaturet. Jeg hadde ikke regnet med at batteriet i tastaturet kunne lade TFen! Tastaturet har også to USB-porter hvor du kan koble opp hva det skal være – et enda større tastatur, en god mus, en PS3-kontroller osv. I tillegg var tastaturet utstyrt med norske knapper!

…og virket Google Docs? Nja… det virker bedre og bedre. Det er ikke så raskt og piltastene virker ikke i teksten – bare i menysystemet. Jeg er sikker på at piltastene virker for noen dager siden… Jeg tror Google driver og oppdaterer Google Docs hele tiden. Får prøve igjen i morgen ;-)

Jeg har laget meg noen betraktninger om skjermtastaturet. Asus sitt skjermtastatur har fått en del pepper og mange liker Android sitt vanlige skjermtastatur bedre. Jeg er ikke uenig. Jeg syntes Asus sitt var knotete, men så oppdaget jeg «swype»-funksjonen og tekstpredikeringen. De var faktisk ikke så verst, men jeg foretrekker Androids vanlige tastatur fremdeles. Ulempen er at det fysiske tastaturet ikke skriver æøå uten at jeg har valgt Asus sitt skjermtastatur, men det er lett og raskt å skrive mellom de ulike tastaturene. En ordentlig irriterende ting er at etter oppdateringen til Android 3.1 får jeg ikke norske bokstaver på Asus sitt skjermtastatur, men de er der på det fysiske og på Androids skjermtastatur. Antakeligvis en bug som blir fikset, men jeg må finne en måte å få meldt i fra om dette til Asus slik at de fikser det fort! The bleeding edge is a bit more painfull than the leading edge…

Jeg har forresten oppdaget en ting jeg ikke liker med TFen. Den kan bare lade fra laderen og ledningen som følger med. Den har ingen mulighet for å lade fra en vanlig USB-port som mobiltelefoner og iPad2 kan. Det gjør deg veldig avhengig av akkurat denne laderen og ledningen – og det er dumt om du mister dem. Jeg har enda ikke sett at noen selger disse laderne og ledningene løst.

Følelser og annet føleri

Da IKT-ansvarlige på skolen valset innom kontoret mitt idag lirte han av seg en observasjon som jeg gjenkjente umiddelbart. Han har også de siste dagene forgapet seg i TFens mysterier, og da han igjen satte seg ned med iPad2 satt han igjen med en følelse av at iPad2-en var… traust. Og det var ikke positivt ment. Han var selv litt overrasket over det.

Jeg hadde kvelden før også tatt en runde på iPad2-en igjen og satt med en underlig følelse jeg ikke klarte helt å sette ord på før David sa det forløsende ordet «traust». iPad2 var med blitt det ordinære, det vanlige, litt gammeldags, slik det har vært… traust. TFen var ny, spennende og moderne.

Jeg er fullt klar over at jeg er glad i (nye) dingser og at jeg uten problem kan kategoriseres som en nerd – og jeg er litt overrasket over meg selv når jeg faktisk føler at iPad2-en er litt… vanlig. Kanskje det er en honnør til Apple som har laget en dings som er så dagligdags at når det dukker opp andre brukbare nettbrett vil iPaden fremstå som noe «vanlig» mens de andre nettbrettene er «teknologi»? Kanskje…

Asus Eee Pad Transformer er i hus

Nå er den første Asus Eee Pad Tranformer TF101 i hus. Asus er tydeligvis ikke redde for å gi tingene sine lange navn, men jeg liker noe litt mer hamslig så heretter kaller jeg «Asus Eee Pad Transformer TF101» for TFen. Den er jeg har i hus nå er uten tastatur. Jeg får tastatur-utgaven på mandag, så mer om den da :-)

Jeg vil bare begynne med å si at jeg er godt fornøyd med TFen. Den lever opp til alle forventninger jeg hadde (også et par av de negative), men det var flere ting som var mye bedre enn jeg hadde regner med.

TFen er behørig omtalt på mange nettsider, så jeg skal gi en utfyllende omtale av TFen. Jeg vil heller skrive litt om det jeg la merke til – og da, i praksis, hvordan jeg opplever TFen i forhold til iPad2. Og bare for at det er sagt, jeg har installert Android 3.1 på TFen som Asus slapp forrige helg (den oppdaterte seg selv kort tid etter at jeg fikk den på nett).

Maskinvaren i iPad2 er vanskelig slå. TFen er tykkere og mer plastikkaktig enn iPad2, men er fremdeles god å holde i. Den er lengre enn en iPad2 fordi iPad2 har en skjermoppløsning på 1024×768, mens TFen har 1280×800 – og det merkes. Jeg liker godt mer plass på skjermen, selv om det medfører at TFen fungerer best i horisontal stilling. Den blir litt «lang» i vertikal stilling. Her fungerer iPad2 bedre, men det er sjelden jeg har brukt iPad2 i vertikal stilling. Hvis du først skal se film på dingsene er TFen best med høyere oppløsning og bedre skjermformat. Begge har en behagelig skjerm å se på, men du legger raskt merke til at TFen har bedre skjemoppløsning når du skal lese tekst.

Det var et par-tre ting jeg raskt la merke til når jeg begynte å bruke TFen. Brukergrensesnittet er markert annerledes enn iPad2 og nettleseren, kalender- og Gmail-programmet er fantastiske. Brukergrensesnittet på en iPad2 er banalt enkelt. TFen/Android 3.1 har lagt på et lag over det iPad2 har og gjør at det er litt mer komplisert å bruke/stille inn. I Android 3.1 er det mulig å legge inn «widgets» og app-er om hverandre i fem vinduer du kan skifte mellom. Fordelen, synes jeg, er at du lett kan få en oversikt over eposter, kalendre og programmer i det skjermbildet som møter deg når du starter skjermen – uten å måtte starte hver app for å se hva som venter deg (slik du gjør det på en iPad2). Til dere som har brukt Android på telefon – Android 3.x er mye lettere å bruke enn Android 2.x (de har nok lært litt av Apple…).

Nettleseren er som sagt utrolig. Den er lynrask og støtter Flash. I en enkel side om side test jeg kjørte var min høyst uformelle konklusjon at TFen er merkbart kjappere enn iPad2 når de laster inn sider. Det er også flere sider som fungerer godt med TFen som ikke fungerer overhode med iPad2 – og det er ikke sider som bruker Flash! Det er ikke vanlig at nettlesere på nettbrett fungerer like godt som nettlesere på ordentlige maskiner, men dette er første gang jeg har sett noe som nesten er like bra. Det er enda ting som ikke virker helt, men du verden for en fremgang Android 3.1 leverer.

Kalender- og gmail-programmet var også veldig bra. Mye bedre enn iPad2 – og de var også bra. Faktisk er gmail-programmet nesten lettere å bruke enn gmail på nettsiden! Ellers er det jo alltid noen apper fra iPad2 jeg savner (spesielt Flipboard og GarageBand), men så er Google Maps, Google Earth, Google Sky og Google Body noen utrolige (og gratis) apper som bare finnes til Android.

Også trenger jeg ikke bruke iTunes! Nevnte jeg at TFen oppdaterte seg selv etter at den var koblet opp mot Internett? Ja, jeg gjorde det. Kan jeg bruke filer laget i en app i en annen app på TFen? Jupp. Kan jeg laste opp filer til nettsteder via nettleseren? Selvfølgelig. Kan jeg installere programmer fra andre steder enn Android Market? Jada. iOS go home! Om du har en Google-konto kan TFen ta backup av ting og tang mot denne kontoen – og den gjør det via Internett.

Hva liker jeg ikke med Paden? Den har en spesialplugg for å koble den opp via USB til strøm og datamaskin. Spesialplugger liker jeg aldri, men jeg skjønner at noe må en ofre når en skal koble det til en dockingsak… men jeg liker det fremdeles ikke.

Så… er TFen bedre enn iPad2? Til mitt bruk – JA! Den er også mye billigere hvis du tenker på alt du får med TFen som du må kjøpe til iPad2 i form av ekstrautstyr – og bare vent til jeg får prøvd utgaven med tastatur og mus.