Hverdagsfrustrasjoner – aka Windows 10 oppdateringer og dets like

Jeg liker egentlig Windows 10, men oppdateringsrutinen til Microsoft liker jeg ikke. Den bruker for lang tid på alt. I arbeidet med å sette opp maskiner til «Rom for spill» (blogg om det kommer seinere) støtte jeg borti noe enda mer irriterende enn oppdateringsrutinen i seg selv – nemlig nødvendige tillegg til Win10, som er avhengig av oppdateringsrutinen (fordi de er en del av den).

Noen av spillene vi skal ha inn på «Rom for spill» krever «.NET Framework 3.5», som er Microsoft sitt eget tillegg til Windows. Spillet installeres og så skal dette tillegget installeres. Alt starter helt fint og jeg klikker på alle tillatelser som skal til underveis – og så ender jeg opp med «Laster ned nødvendig programvare»…

…og så står den bare der og gjør tilsynelatende ingen verdens ting! Og den står og den står og den står og den står – og det skjer fremdeles ingenting. I minutt eller minutt. Etter en kopp kaffe og noe annet arbeid går jeg lei og regner med at noe er galt, men jeg klarer ikke avbryte vinduet / prosessen ved å trykke på «Avbryt»-knappen. Noe må være riktig galt. Oppgavebehandleren i Win10 klarer å avslutte prosessen via omveier – altså ikke noe for nybegynnere.

Jeg restarter maskinen, som jo alle vet er et gyllent triks i Windows-verden, og prøver på nytt. Akkurat det samme. Den står der og gjør tilsynelatende ingenting. Så er det å google litt. Aha… «.NET Framework 3.5» er en del av oppdateringene til Win10. Inn i «Windows update» i kontrollpanelet – og ja, der holder den på med å laste ned neste store oppdatering av Win10 (som jeg allerede har installert via Edu-bildet jeg har installert). Den er kommet til 95%, men den bare står der og gjør ingenting mer. Så jeg restarter igjen – og da, plutselig, installerer den noe av det som ligger i oppdateringskøen. Og etter det vi alle kjenner av hvor lang tid en slik oppdatering tar er maskinen klar, i den forstand at det ikke er mer oppdateringer på lur. Når jeg nå kjører «.NET Framework 3.5»-installasjonen fungerer alt. Nå laster den ned nødvendig programvare og installerer det – og blir ferdig.

Her er det feil på feil – synes jeg. For det første bruker Windows alt for lang tid på å overhode finne ut at det er en oppdatering på lur. Så bruker den for lang tid på å laste den ned. Så bruker den for lang tid på å få den installert. Og når da jeg prøver å installere noe som er avhengig av denne oppdateringsrutinen som generelt «bruker for lang tid» på ting og den ikke gir meg beskjed om at det den egentlig holder på med er å oppdatere Windows 10, men bare står der og gjør absolutt ingenting – da er det noe som er galt. Og dette er alt Microsoft sine egne programmer og rutiner.

Hva om jeg bare var en vanlig lærer med et folkelig kunnskapsnivå om hva datamaskiner holder på med? Eller en vanlig elev som nettopp har fått en 1-til-1 maskin fra skolen med seg hjem? Sukk…

Det dyreste med Windows 10 er den andre maskinen du må ha mens den første oppdaterer seg.

Surface Pro 4

IMG_20160228_135018Det er ikke bare Chromebooker som svirrer i hodet hos undertegnede. Jeg er glad i de fleste typer OS og maskiner, og for første gang blir en Surface-maskin en av arbeidsmaskinene fremover. Helt nøyaktig er det er Surface Pro 4 med Core m3-CPU, 4GB minne og 128GB SSD inkl. et Type Cover-tastatur for tilsammen kr 8 636,- eks. mva. Bare så det er sagt – jeg har bare fiklet med andre sine Surface-maskiner og i butikker i flyktige øyeblikk, så jeg har ingen særlig kjennskap til maskinen annet enn det jeg har lest.

Maskinen kom på helt på tampen av arbeidsdagen forrige fredag og hjemme var det middag og noe husvask. Husvask og ny maskin er dårlig blanding for oss nerder, men som du kommer til å se – det er mulig å kombinere dette når det er en ny Windows 10-maskin vi snakker om ;-)

Vel pakket opp er inntrykket av maskinen positivt. Tiltalende ytre som virker solid, men er likevel ikke massiv og tung. Tastatur og strøm er koblet til, og det er igang med førstegangs oppstart av maskinen. Etter noen sekunder kommer det noen korte spørsmål om språk og nettverk – og kobling av penn, som gikk raskt og smertefritt. Så kommer det en runde der den gjør noen førstegangsoppstartsinstallasjonsgreier og sjekk av kritiske oppdateringer. Det tar noen minutter, mens jeg støvsuger i stuen. Midt i dette kommer det en runde med spørsmål om brukernavn o.l. og om maskinen er en privat- eller bedriftsmaskin (den er levert med Windows 10 Pro), før den går inn i runden med førstegangspålogging av bruker – som også tar noen minutter. Jeg vasker over soverom, kjøkken og gang med våtmopp. Så til slutt kan jeg begynne å bruke maskinen – og det er nå det begynner å demre gamle minner om irritasjon av noe Microsoft burde fikset for lenge siden.

windows-10-upgradeAkkurat når jeg skriver dette jobber maskinen med å oppdatere til neste utgave av Win10, noe som tar flere timer. Jeg skriver nå på en chromebook mens jeg venter de alt for lange timene på at Win10 skal bli ferdig med sitt. Det burde være en offisiell advarsel før du startet en slik oppdatering. Du er uten maskin i mange timer når jobben begynner.

Dette er på en måte greit nok for meg som bruker. Jeg vet hvordan Windows virker og jeg liker Windows 10 godt – og jeg vet at det er sånn Win10 er. Det er et onde jeg kan leve med. Samtidig vet jeg at dette hadde vært en helt håpløs sitasjon hvis jeg hadde stått foran 9.-klassen min på 20 elever og alle elevene skulle jobbe seg igjennom samme oppstartsrunde i tillegg til oppdatering av Win10. Det er her Chromebook kommer inn som en reddende engel. Fra du pakker den ut av pakken går det 7 sekunder før den har bootet. Du må bare koble den til et trådløst nettverk, logge deg på og så er du i gang. Vi snakker om mindre enn ett minutt – ikke mange minutter (eller timer).

Dette er, i min verden, fremdeles noe Microsoft burde gjøre noe med. Faktisk er Windows det OSet som har den minst elegante løsningen for å oppdatere seg selv. iOS laster ned rimelig raskt, men kan bruke litt tid på omstart. OSX og Linux gjør alt i bakgrunnen og trenger sjelden en omstart for å fortsette. Og det er bare Win10 som «straffer» deg med å ikke kunne bruke maskinen på en godt stund, om du skulle være så uheldig å kjøre en omstart når det ligger en oppdatering på lur. Hvem har ikke opplevd at elever er uten maskin fordi maskinen plutselig bestemmer seg for at  skal den oppdatere ett eller annet i alt for mange minutter. Eller enda verre – når du skal vise/presentere noe og i det du skrur på maskinen for å koble den til prosjektør begynner den oppdateringsdansen. Du kan selvfølgelig skru av alle disse automatiserte oppdateringene, men det er litt arbeid (spesielt for de som ikke vet hvor de skal kikke).

For all del – det er mye jeg liker med Pro4 også. Det er bare så lett å irritere seg over disse Win10-oppdateringsgreiene, som virkelig kunne vært bedre. Skjermen er bra, Type Cover er forbausende bra og berøringsflaten på tastaturet kan konkurrere mot Mac (synes nå jeg). En ting som faktisk tok meg litt på sengen er at tastaturet har bakgrunnsbelysning! Pennen er både nyttig og gøy, hvis du først skal tegne eller skrive noe på skjermen.

Maskinen er rask nok i massevis (nesten 50% raskere enn Acer C740 i praksis), har ingen viftelyd og batteritiden er OK (men langt fra bra). I praksis tenker jeg på dette som en bærbar PC som kan brukes som et nettbrett – ikke nettbrett som også kan være en bærbar PC.

Kan du lese teksten på skjermen?

Kan du lese teksten på skjermen?

Det er en ting Win10 sliter med på små skjermer med høy oppløsning – og det er størrelsen på skrift. Skriften kan bli så alt for liten, fordi det er mange program som ikke er laget for liten skjerm/høy oppløsning. Det er ikke Win10 sin feil. Det er utviklere som ikke bruker de standardene som ligger i Win10, men det får Win10 til å se dårlig ut (og gjør det vanskelig å bruke).

Så det er også et spørsmål om pris. For den billigste Pro4-modellen med tastatur (som jeg har) kunne jeg kjøpt 3½ Acer Chromebook C738 – som også har 4GB minne, berøringsskjerm og kan brukes som et litt forstørret nettbrett.

Ja, du får mer med Pro4 enn C738, men om du trenger det ekstra Pro4 har handler om hvordan du bruker maskinen. At Pro4 har kraftigere CPU er alltid kjekt, men det er en avveining i forhold til batteritid. Den har mer lagringsplass, som Chromebook ikke trenger. Penn er gjør berøring veldig presist, men C738 har en helt kurrant berøringsskjerm. Høyoppløselig skjerm er fint, men hva hjelper det når det ikke fungerer så godt i Win10 som det burde. Jeg liker at Pro4 har 3:2-forhold på skjermen og håper at også de mer vanlige bærbare maskinene tar etter denne. Du kan selvfølgelig kjøre alle programmer du kan tenke på i Win10. I min skoleverden handler det stort sett om spill og kraftige/avanserte applikasjoner – det er ikke det vi bruker mest og da kan vi finne andre løsninger enn at alle elever skal ha en dyr (og god) maskin.

Så hva skal jeg med denne maskinen? Jobben med ny skole og BIM-modellene trenger et visningsprogram som ikke finnes til Chrome. Skulle jeg ha bruk for Office 2016, så blir det denne maskinen. Det er også greit å ha en maskin til å teste ut og vise spill til bruk i skolen. Google Apps virker også godt på den ;-)

En selger i fåreklær

Det er noe med forholdet mellom de frivillige entusiaster og kommersielle aktører jeg har tenkt på lenge. Det henger helt tilbake til da vi på Harestad skole trødde igang med linux og fri programvare over hele linjen for elever og lærere. Vi økte maskinparken til helt usannsynlige tall for IKT og skole den gang og vi gjorde det svinbillig og uhyggelig effektivt. Løsningen med diskløse tykke klienter står det enda respekt av, og IKT-ansvarlig på Harestad skole drifter glatt 450 tykke klienter uten at han trenger å bruke tid på det (og han har ansvar for alt knyttet til IKT på skolen – tjenere, nettverk, klienter, skrivere, brukerstøtte, prosjekter… alt).

Når vi skryter av egen løsning til andre skoler og kommunen får vi alltid spørsmålet – «Jammen, hvis dette er så bra, hvorfor er det ingen andre som gjør det?» Og det litt frekke svaret er – «Nei, si det du… kanskje de er dumme, eller så vet de ikke bedre?». Svaret er delvis sant – veldig mange vet ikke så mye om løsningene basert på fri programvare. De vet faktisk fint lite, har aldri prøvd noe av det og har bare hørt ett eller annet en eller annen gang. Og så ender de fleste skoler/kommuner opp med kjente kommersielle løsninger, som alltid krever litt mer ressurser (både tid og penger) enn de så for seg. Men hvorfor gjør de det? Deler av svaret er at for eksempel Microsoft selger et produkt (og det ingenting galt i det!). De har derfor en proaktiv PR-gjeng, som holder skoler og kommuner godt informert om hva de har, hva det gjør og hva som kommer om ikke så lenge. De kan avse ressurser som «gratis» reiser rundt og informerer om alt det lure du kan gjøre med akkurat deres produkter. De er selgere, selv om de kommer under andre navn som «pedagogisk rådgiver», «digitalpedagog», «pedagogisk veileder» eller «konsulent». Microsoft og Apple har et hav av slike kommersielle talsmenn (og kvinner) som kan proaktivt selge løsningen, fordi den koster penger og hovedleverandør har råd til å gi disse en del av kaken når de videreselger løsningene.

Fri programvare har ikke en slik gjeng kommersielle undersåtter. Joda, det finnes store kommersielle fri programvare-prosjekter, f.eks. RedHat, som både selger og tjener godt med penger. Men når hadde du sist en på døren som ville selge deg CentOS eller GIMP? Det sier seg selv. Det er ikke noe «marked» å selge fri (gratis) programvare i. Det er ingen som kan tjene penger på å reise rundt å informere om eller gi vekk gratis programmer gratis. Derfor er det naturlig nok ingen som proaktivt reiser rundt og gjør akkurat det. Det var det Friprogsenteret skulle ha gjort… :-(

Det fri programvare har er en stor gjeng glade entusiaster, som gjerne viser hva de gjør – om du spør dem. De er ikke selgere. De er brukere av et system de selv har satt i drift og er stolte av. De tjener ingenting på å vise frem systemet til deg, men de gjør det så gjerne. Hvordan vet jeg det? Jeg er en av de som gjerne viser frem hva vi gjør – uten å ta betalt for det. Men jeg ringer ikke Kristiansand kommune og sier «Hei, Ole, skal jeg vise deg hvordan du setter opp et utrolig bra system som ikke har noen lisensutgifter (det er helt fritt og gratis) og er skvettenkelt å drifte?». Det er ikke min jobb å selge systemet vi selv bruker. Mitt ansvar handler om å få IKT-systemene i Randabergskolen til å virke godt, bygge ny skole, holde orden på skyss, være übersuperbruker av det skoleadministrative systemet, forberede politiske saker osv. – altså det jeg er ansatt for å gjøre hos skolesjefen. Ikke selge noe vi likevel ikke tjener penger på. Men om Ole har lyst til å se hva vi holder på med, setter jeg gjerne av tid til det – uten at jeg tar betalt for det.

Det samme ser jeg gjelder Google Apps for Education (og Chromebook). Google er selvfølgelig en stor og tung kommersiell aktør, men de tjener ingenting (i det minste ikke direkte) på GAFE og Chromebook. GAFE er gratis og Google selger (i utgangspunktet) ikke Chromebooker. Derfor er det ingen kommersiell aktør som «pusher» GAFE og Chromebook ut i skolen i Norge. Det er bare oss glade entusiaster som prøver å fortelle andre at vi har funnet noe vi liker – og som er enklere, billigere og bedre. Selvfølgelig finnes det hjelp å få både hos Google Norge og deres leverandører, men de har ikke satt av noen egne ressurser til skole – bare til Google Apps for Works. De tjener penger på GAFW, fordi der betaler brukerne.

Dette er igjen en av grunnen til at du ikke så ofte finner rendyrkede Google-fan i skolen. Vi som bruker GAFE bruker også Windows og iPad og diverse og dings. Det blir litt annerledes når du treffer noen som skal selge en ren iPad- eller Microsoft-løsning. Da finnes ikke de andre tjenestene en gang. Alt skal løses innenfor sfæren av den tekniske løsningen den aktuelle selger representerer. Og det er da du virkelig får se og høre sære måter å bruke Outlook, PowerPoint og Excel på – eller rare krumspring for å jobbe rundt begrensningene til en iPad.

Jeg lurer på om Microsoft hadde vært så harde på skolesektoren om Academic-lisensen for Microsoft-produktene faktisk var kr 0,-. Bare Randaberg kommune betaler kr 160 450,- (eks. mva.) i året (2014) for å kunne bruke Microsoft-produkter i skolen (1485 elever) – og det er en god del mer enn kr 0,-, som vi (ikke) betaler til Google. Og gjør vi et enkelt regnestykke tjener Microsoft rundt kr 66 918 000,- bare på Microsoft-lisenser til skolenorge grunnskolen i Norge. Kan ha en del «pedagogiske rådgivere» gående på gress da…

Tester Windows 8…

Windows 8

Jeg klarte ikke å la være. Jeg bare måtte installere Win8 på en virtuell maskin her hjemme. Det er kjekt at Microsoft lar oss technofile få tilgang til midlertidige utgaver (Windows Developer Preview). Det er god reklame :-)

Nå får jeg jo ikke prøvd det på et nettbrett, men jeg tror jeg får et visst inntrykk av hvilken vei Microsoft vil med dette operativsystemet.

Etter en time med trykking er jeg godt fornøyd. Her er det enormt med potensiale. Om Microsoft (eller noen andre) klarer å presse Win8 inn i et nettbrett med nok CPU/GPU og batteritid, samtidig som det er like hendig som en TF101/iPad, har de virkelig noe å fare med. Killeren er så langt at nettbrett-Internet Explorer er drevet av samme motor som windows-Internet Explorer – da virker alt det som en til vanlig sliter med i Android/iOS.

Jeg har også sett noen videoer på nett – og det jeg ser er spennende når de fritt veksler mellom en nettbrett-modus og en windows/»full PC»-modus. I nettbrett-prosjektet på skolen jobber vi blant annet ut i fra ideen om at et nettbrett med tastatur skal kunne erstatte en ordinær bærbar PC. Det er utfordringer der som ikke er helt enkle å løse – simpelthen fordi et nettbrett i form av Android og iPad ikke er en bærbar PC. Om de integrerer Win8 i en sak som minner om Asus sitt TF101 vil vi få en veldig spennende løsning hvor nettbrettet er et fullverdig nettbrett med alle sine fordeler og idet du kobler på et tastatur som vil det faktisk være Windows – ikke bare en forenklet utgave av noe som en gang var Windows. Og bare så det er sagt – jeg har allerede testet Google Docs i Internet Explorer i begge modus i Win8. Det virker.

Det er en ting til som jeg kom på – og som er viktig i en skolehverdag. Jeg håper maskinene blir lette å administrere, f.eks. det å installere og avinstallere programmer. Her skinner både Android og iPad fordi de er så enkle å sette opp og ukompliserte å bruke. Dette vil vise seg om en stund, men Microsoft har ingen god historikk her. En skal si mye fint om Windows 7, men det har ikke skjedd mye nytt når en skal installere/avinstallere programmer. Win8 er foreløpig ikke annerledes.

Så noen strøtanker:

  • Fantastisk nettbrett-grensesnitt. Det er bedre enn både Android 3.x og iOS – synes jeg.
  • Ser at det forhatte «ribbons»-system til Microsoft faktisk har noe for seg hvis ikke har et teknisk pekeredskap og må bruke fingerene i windows-modus.
  • Installerte Chrome – og alt virket. Det dukket også opp en «tile» i nettbrett-modus, men den startet logisk nok opp i windows-modus når jeg klikket på den. Jeg regner med at Google snart kommer med en «tile»-utgave av Chrome til Win8.
  • Det blir spennende å se om Microsoft har noen gode algoritmer for å tippe hva jeg trykker på i windows-modus om jeg ikke har mus tilgjengelig.
  • Hvorfor må Microsoft bruke www.msn.com som standard hjemmeside i Internet Explorer? Jeg tror det er nettleseren som er dårlig når jeg ser den siden. Den ser ut som den prøver å være alle nettsider i hele verden på samme side.
  • Har faktisk lyst til å ta på 24″-skjermen her hjemme for å se om jeg klarer å rulle skjermen til høyre og venstre – selv om jeg vet at det ikke kommer til å virke. Det må da fordre godt for hvordan det faktisk blir å bruke på et ekte nettbrett :-)

En TF101 med Win8… ja… kunne levd med det…

PS! Jeg irriterte meg en stund over at jeg ikke kom ut av apper jeg startet i Win8. Det var jo ingen «X» jeg kunne lukke vinduer med, fordi det ikke var noen vinduer. Ikke hadde jeg noen egen knapp for å komme tilbake til hovedskjermen heller… trodde jeg. Så oppdaget jeg «Windows»-knappen på det vanlige Windows-tastaturet mitt. Innlysende, egentlig.

PSS! Når du skal skrive om Win8 sine evner som operativsystem for nettbrett og vanlige PCer oppdager du raskt at ordene «finger» og «mus» ikke lar seg kombinere i samme setning uten at du må tenke deg om.

Asus U36JC

Jeg har fått en Asus U36JC mellom hendene og jeg tenkte å dele noen tanker om denne maskinen.

Førsteinntrykket er bra. De skryter selv av at maskinen er den første tynne (19mm) laptopen med en standard Intel CPU ombord (Intel i5) – altså ikke noen lavstrøms bærbar-CPU-greie. Den veier 1,6kg med et 8-cellers batteri som varer i 10 timer med vanlig bruk, og den er laget av et lett og svært solid materiale og har et belegg som føles silkemykt og som er fri for fingeravtrykk. Alt dette stemmer! Det er et kraftbeis av en maskin i en svært liten og behaglig pakke. Prisen på rundt kr. 7.500,- inkl. mva. er heller ikke avskrekkende i forhold til hvor kraftig og lett den er.

Det første jeg gjorde var å ta ut den 500GB store hybrid-disken , som har 4GB med SSD for å få disken til å gå mye raskere – noe den også gjør. Maskinen var raskere enn vanlige bærbare maskiner med vanlige harddisker, men så lenge en harddisk har en plate som sviver rundt lager den lyd, vibrasjon og varme – og jeg vet hvordan en maskin med en SSD-disk høres ut! Så jeg satte inn en SSD-disk – og jeg erfarte igjen at jeg aldri noensinne kommer til å ha en bærbar maskin med en vanlig harddisk. Maskinen ble helt lydløs, kjølig og bruker mindre strøm. Det eneste negative med U36JC er at det ikke er noen ingen triviell oppgave å bytte ut disken. Jeg måtte skru ut 10 skruer (4 under gummiknottene), løsne to flatkabler (får alltid litt nerver av å løsne på slike), ta av tastaturet og fjerne 7 tapebiter for å komme til disken.  På den «gamle» Asus UL30-maskinen min var dette så enkelt at alle kunne fått det til. UL30-maskinen hadde til gjengjeld en nokså håpløs tracking pad (fingrene gled ikke lett over den), men på U36JC er den veldig bra.

Men… så var det å reinstallere Windows 7. Jeg hører til dem som er nokså godt fornøyd med Windows 7 – i forhold til WinXP og Vista. Microsoft har gjort mye rett i Windows 7, men ikke nok! Installasjon av grunnsystemet går raskt nok, men det var ingen drivere til noenting som helst på maskinen – ikke en gang kablet nettverk. Så jeg måtte legge over driverne fra DVDen som fulgte med på en minnepinne på en annen maskin før jeg kunne begynne å oppdatere den nye maskinen. Etter 7 omstarter sluttet jeg å telle… takk og pris at jeg hadde installert en SSD-disk slik at omstarter gitt lynraskt, men jeg måtte sitte der og logge meg på hver gang maskinen restartet. Jeg tror det ble 15 omstarter før den var ferdig oppdatert med drivere. Så var det oppdateringen av Windows 7 som innebar 4 nye runder med Windows Update og omstarter før jeg var på plass. Hva er det Microsoft holder på med?! I både MacOS og linux er oppdateringer temmelig smertefrie og krever sjelden en omstart, så Microsoft trenger å gjøre noe annerledes i Windows 8.

Etter alt dette… maskinen ser ut til å virke slik den skal! Nå gjenstår testing med Ubuntu og Fedora ;-)