Fungerer Android-apper på Chromebook for oss i skolen?

playstoreonchromebookSommer er en fin tid til testing av kjekke ting :-). Min Acer C738 har jobbet overtid i utvikler-kanalen og jeg har lastet inn en god del Android-apper på Chromebooken. Jeg har ikke tenkt å lage en liste over hva som virker og hva som ikke virker. Det er det mange andre som har gjort – og det er ikke det som er viktig.

Joda, forbausende mye virker. Det er noen hikk her og der. Noen ganger uviktig, andre ganger så stort at appen i praksis ikke virker. Mye av dette kommer til å være utbedret etterhvert som muligheten for Android-apper nærmer seg stable-kanalen. Og ja – jeg er imponert over hvor elegant dette allerede fungerer. Jeg skal innrømme at jeg trodde veien til Android-apper på Chromebook ville være betraktelig mer humpete enn det jeg har erfart så langt.

Hvis du føler det kommer et «men», så har du helt rett. For at Android-apper skal ha noen praktisk verdi for oss i skolen / GAFE-systemet må et par ting kommer på plass rimelig raskt. Og disse tingene er jeg lagt fra sikker på at kommer med det første.

Slik systemet er per dags dato er det brukeren selv som må installere appene fra Google Play Store. Google har sagt at det skal være mulig å styre tilgangen til Android-apper via admin-konsollet i GAFE, men de har enda ikke sagt noe om når. Selv håper jeg det blir når ting kommer i stabil-kanalen (i midten av september). Da regner jeg med det blir på samme måte som utvidelser og apper i Chrome – og det fungerer bra. Bortsett fra én ting. Det fungerer bare for ting som er gratis. Det eksisterte en gang et program som het Google Play for Education, men det kom aldri til Norge før det ble lagt ned. Da hadde skoler muligheten til å kjøpe volumlisenser (mange lisenser på en gang) til enheter/brukere på skolen – og gjerne til en skolepris.

Dette må på plass igjen – i en eller annen form. Vi kan ikke akkurat kreve at elever betaler for Minecraft Pocket Edition til GAFE-brukeren sin, eller forvente at skolen legger inn betalingsinformasjon for skolen til elevbrukerne. Det er helt utelukket. Så hvordan skal vi få inn Minecraft Pocket Edition og andre betal-apper på elevmaskiner eller -kontoer?

Vi trenger rett og slett en ny utgave av Google Play for Education med en velfungerende volumlisensiering der skolen kan betale for mange lisenser de kan distribuere via admin-konsollet. Det må også være en mulighet for å «samle inn» lisensene igjen fra brukere og enheter som ikke skal bruke dem lengre (enheter som går i stykker og elever som slutter). Og den må være tilgjengelig for oss i Norge!

Jeg tror jo Google har tenkt på dette, men jeg er redd at det er lenge til muligheten kommer hit. Slike volumlisens-greier har en tendens til å komme først i USA, så til andre store land og kanskje etter hvert til oss. Vi ventet lenge på Apples volumprogram for utdanning i lille Norge. Og så lenge muligheten for volumlisensiering ikke er på plass i GAFE, så har Android-apper på Chromebook liten verdi for oss. Jo, det å kunne styre installasjon av gratis Android-apper via admin-konsollet, på samme måte som utvidelser og Chrome-apper, vil få oss et godt stykke. Jeg håper i alle fall det kommer på plass i september, også håper jeg at resten også kommer raskt på plass.

Uten dette er Android-apper på Chromebook bare av teknisk interesse for oss i skolen.

Klaaaaarer ikke veeeeente til juuuniiii…..

io16-socialJoda… det skjedde det jeg håpet skulle skje – og jeg har ventet en stund på det. Det er ingen hemmelighet at mange i IKT-miljøet har ventet på at Google på en eller annen måte samkjører Android og Chromebook. Og nå på Google I/O kom nyheten om hvordan det skjer.

I begynnelsen av juni blir alle Android-apper tilgjengelig på noen utvalgte chromebooker. Og da snakker vi om alle Android-apper, ikke bare noen som er laget med tanke på at de skal virke på Chromebook (slik det er nå). Si hei til 1,5 millioner apper – mange dårlige, men også veldig mange gode. Seinere i september blir de tilgjengelig på så godt som alle chromebooker og en god del chromeboxer.

Jeg har funnet en god artikkel om hvordan Google gjør dette og du kan også sjekke ut denne videoen fra The Verge…

Jeg skjønner nesten ikke annet enn at dette kan legge alle andre løsninger for skolen i veikanten. Alt det Chromebook har «manglet» er nå tilgjengelig – og det bare virker (sjekk videoen over, om du ikke allerede har gjort det). Mangler du et godt program for å redigere bilder – oi, Photoshop Mix var plutselig tilgjengelig. Trenger du virkelig Microsoft Word? Ja, da har du faktisk Microsofts egen Android Word-app der (som er veldig mye bedre enn Word Online). Er du ikke fornøyd med stop-motion-appene til Chromebook (som er virkelig dårlige), er det bare å laste ned Stop Motion Studio. Og alt dette kan enkelt organiseres i administrasjonskonsollet i GAFE, slik at elevene (og lærerne) bare finner de appene de trenger. Hvis ikke Apple og Microsoft svetter litt nå, så tror jeg ikke helt de har skjønt hva som er i ferd med å skje.

Det eneste jeg nå er spent på er om det kommer en god volumlisensieringsordning i Google Play Store for kjøp av Android-apper brukt i skolen. Må sjekke…

Håper ikke det er slik, men…

privacyJeg tenker og tenker og tenker på det Datatilsynet prøver å opprettholde av personopplysningsloven innenfor IKT og skole. Loven er på ville veier i forhold til slik verden ser ut i skolen… tror jeg. Men når jeg skulle finne et eksempel på noe urimelig ble jeg plutselig ikke så sikker lengre. Eksemplet under er nok ikke utypisk, men samtidig peker det kanskje også på at Datatilsynet er inne på noe…

Eksempelet er en norsk betal-app som finnes for iPad, Android og Win8 – og den er grådig populær i skolen.

I personvernreglene til firmaet/appen skriver de at de bare samler inn ikke-personlige data, altså informasjon som ikke direkte identifiserer deg. Men hva slags informasjon er dette da? Jo, det er følgende (men ifølge reglene ikke uttømmende!):

  1. Enhetsinnstillinger, inkludert, men ikke begrenset til, IP-adresse, MAC-adresse og UDID (unique device identifier).
  2. Enhetens operativsystem og fastvare.
  3. Mobiloperatør.
  4. Geografiske data, som postnummer og grov stedslokalisering.
  5. Fremdrift i spillet, poengsum og trofeer.
  6. Annen ikke-personlig informasjon som en med rimelighet kan kreve for å forbedre tjenesten og andre produkter firmaet drifter.

Jaha…

De bruker et tredjeparts firma for å samle og analysere bruk av tjenesten – og de kan gi andre tilgang til oppsamlede data for å analysere bruk av tjenesten og utvikle den og andre tjenester videre. Javel…

Og de skriver også at du, som bruker, vet og er enig i at analysefirmaet kan kombinere informasjonen de samler inn med annen informasjon de har samlet inn uavhengig fra andre tjenester og produkter knyttet til din aktivitet. Yikes!

De viser til at de er temmelig sikre på at analysetjenesten de bruker følger COPPA-standarden (som ikke er noen norsk standard). Utfordringen i en norsk kontekst er at COPPA overhode ikke nevner IP eller MAC eller UDID – og i praksis ikke anser dette som personopplysninger.

Det gjør derimot Datatilsynet! Datatilsynet har hatt en god runde omkring webanalyse-verktøy under forståelsen av at en IP-adresse er en personopplysning. Og vips – ble denne appen ulovlig å bruke i skolen, hvis du da ikke som skole/kommune skaffe deg en databehandleravtale med firmaet (og gjennom dem en ordentlig avtale med analysefirmaet de bruker).

For å toppe det hele – i personvernreglene skriver også firmaet at de forbeholder seg retten til å endre personvernreglene ved passende anledninger, så de anbefaler at du besøker den ofte! Hvis de gjør større endringer kan det hende at de poster en notis om dette på firmaets hjemmeside – og at din fortsatte bruk av tjenesten/appen viser at du har godtatt denne endringen.

Og hvilken app snakker vi egentlig om… følg denne lenken. (Og her er lenken til personvernreglene.)

Det første først

Har ment noe liknende om dette tidligere på bloggen, men en god ting kan godt sies opp til tre ganger :-)

La behovet styret valg av IKT-løsning – ikke la løsningen styre hvilke behov du har. Det er få som setter seg ned og sier vi har nå helt ny «informasjons- og kommunikasjonsteknologi» tilgjengelig i skolen og hva gjør det med hva vi kan gjøre i undervisningen og hvordan vi gjør ting på skolen? Det er nok flere som tenker – Oi, jeg har en iPad, se så mye kjekt vi kan gjøre med den. Den må alle ha i skolen. Og så bestemmer noen at alle skal ha en iPad, eller en PC eller et Android-nettbrett osv…

Selvfølgelig kan en ikke vite noe om hva de nye IKT-mulighetene innebærer uten å ha prøvd en rekke ulike løsninger. Det er derfor naturlig med prosjekter der en prøver ut iPader, Android-nettbrett, PCer, smartboard, mobiltelefoner osv. Men det er mange som prøver en ting, liker det og stopper der.

Dessuten er det (for ofte) det gjentakende problemet at de som bestemmer IKT-løsningen i skolen ikke er brukerne av den – enten det er politikerne, IT-sjef, skolesjef eller rådmannens ledergruppe.

Trikset er å prøve ut så mye som mulig av den nye teknologien – i reelle undervisningssituasjoner og med tanke på at det skal rulles ut til alle elever og ansatte. Snakk med dem som skal bruke det og land på noe en tror dekker mest (og best) mulig av alle de rare behovene som finnes i en skole. Ikke la 30 musikkmaskiner styre at alle må ha GarageBand. Ikke la noen dyslektikere styre at alle maskiner må kunne kjøre Lingdys. Spesialløsninger er spesialløsninger. Velg den løsningen som er best for flest… (men husk at batteritid er Gud! ;-)

Jeg holder på å lage kravspesifikasjoner til den digitale dingsen alle elever på 8. trinn i Randabergskolen skal få til høsten. Vi skal ikke lage en rammeavtale, fordi vi ønsker å stå fritt i valg av løsning fra år til år. Det som er den beste løsningen i år, er ikke nødvendigvis det om ett år – til det skjer ting for fort i IKT-verden.

Jeg har derfor tatt en ny runde med de aktuelle løsningene som finnes der ute. I utrolig korte trekk finnes følgende løsninger (med derivater)…

Jeg ville teste hvordan iPad mini var ift en vanlig iPad og jeg har hørt så mange godord om Nexus 7, både knyttet til funksjonalitet og pris, at den også måtte vurderes om den er god nok til eneste digitale dings i skolen.

Hva er det så vi vil med IKT? Jeg liker å ta utgangspunktet i hva IKT står for. Vi skal ha tilgang til så mye og aktuell informasjon så enkelt som mulig (tilgang er et viktigere ord enn de fleste her er klar over). Kommunikasjon – det skal være enkelt å kommunisere med andre i verden og elever og lærere. Dette er mer enn epost. Vi skal kunne dele arbeid og arbeide sammen i størst mulig grad.

Når en så skal vurdere hvilken løsningen som gjør jobben best er det selvfølgelig også andre momenter som kommer inn. Investering/kost og drift er to sentrale ting, og jeg liker også å føye til om løsningen er lovlig innenfor de rammer vi lever under i skolen – personopplysningsloven er vel faktisk den mest aktuelle her.

Og for å gjøre en lang historie kort – Nexus 7 kommer ikke opp til tross for lav pris, kraftig maskinkraft og et system som er noenlunde greit å administrere (hvis du først bruker Google Apps for Education). Den er rett og slett for liten med sin 16:9-formede 7″ skjerm. For å få et 10″ Android-nettbrett med samme kraft og funksjonalitet som iPad må du ut med mer penger enn det iPaden koster. Ikke det – Samsung Galaxy Note 10.1 (2014-utgaven) er et fristende stykke teknologi med funksjoner iPad ikke har.

iPad er i en egen klasse som nettbrett. Den er godt etablert og det finnes derfor en stor erfaringsbase ute i norsk skole. Det er heller ikke til å stikke under en stol at iPad lever i en egen app-verden. Det er fremdeles irriterende at mange nettsteder ikke virker så godt – og at om det finnes en app så er ikke den god som nettsiden. Vil forøvrig bare si at siste utgave av iOS (7.0.x) er langt i fra så stabil som før og apper på de nye iPadene stopper i hytt og pine (du blir kastet tilbake til startskjermen). AppleTV i iOS 7.0.x er også i praksis ødelagt og har vært det siden september. Faktisk er Nexus 7 betraktelig mer stabil enn iPad mini retina – noe som burde stresse noen hos Apple.

Nettbrett har sine fordeler over bærbare PCer – enkel touch-GUI, enkel drift, umiddelbart på og lang batteritid. Men når plutselig vi har en bærbar PC, Asus T100, som kommer umiddelbart på og med batteritid bedre enn nettbrett, blir det veldig tydelig hva PCen kan gjøre som nettbrettet ikke kan. PCen kan kjøre alle nettsteder, java- og flash-ting og alle programmer – hvor apper bare er en light-utgave. Når vi på toppen av dette har funnet en grei måte å distribuere programmer på og nullstille forkludrede maskiner uten å gå for en enterprise-modell, sitter nettbrettet igjen med færre plusspoeng enn PCen. Bare så det er sagt – Microsoft har, sier de, gode enterprise-løsninger (InTune) for Win8 (men til en horribel pris, om det ikke finnes utdanningspriser). Det rare er at jeg egentlig ikke savner dem. Løsningen vi har så langt er såpass grei å leve med at jeg ikke har måttet sette av tid til å sjekke det ut ordentlig.

Ja, det er ting jeg savner med Asus T100 som jeg kan bare kan få på et nettbrett – og spesielt en iPad. Men – i forhold til hva vi trenger å bruke IKT til i skolen mener jeg at Asus T100 gjør den beste jobben. Vi har mer og bedre tilgang til informasjon (siden alle nettsider/flash/java virker) og vi har flere og bedre kommunikasjonsmuligheter (utvalg programmer) med en PC enn et nettbrett. Asus T100 har også de samme fordelene som et vanlig nettbrett har med umiddelbar oppstart, lang batteritid og et touch-GUI (som du kan like eller ikke like). Dessuten – Asus T100 er 25% billigere enn iPad+tastatur.

Seriøst – hvorfor skal vi velge iPad?

PS! Appels Smartcover til iPad mini (retina) fungerer dårlig. Det klapper sammen for et godt ord og henger ikke så fast som tilsvarende cover til iPad Air. Det samme gjelder Asus sitt cover til Nexus 7. Det fungerer godt som beskyttelse, men balanserer dårlig når det skal støtte nettbrettet i stående stilling. Og jeg blir ikke komfortabel med Logitech sitt Ultrathin Keyboard Folio til iPad mini. Selv etter en del skriving bommer jeg på taster – og jeg pleier å vende meg til slike ting raskt.

Seminar om nettbrett hos Senter for IKT

Jeg må gire opp bloggingen noen hakk. Her har Randabergskolen blitt invitert til å presentere Prosjekt «Nettbrett» på Senter for IKT i utdanningen, og så har jeg ikke skrevet noe om det. Huff… må ha mistet helt gnisten her i det siste :-)

Vel – jeg var altså hos Senter for IKT i utdanningen den 25. april og snakket der om bruk av nettbrett i undervisningen på ungdomstrinnet. For faste lesere av bloggen er det lite nytt i presentasjonen, men du kan alltids gå til IKT-senterets streaming av min presentasjon på seminaret om du ønsker det – eller se PDF-utgaven av presentasjonen her under…

[gview file=»http://www.iktogskole.no/wp-content/uploads/2013/04/Senter-for-IKT-Prosjekt-«Nettbrett».pdf» save=»1″]

(nye) iPad og lagringsplass

Tomt igjen!? Urgh… igjen har jeg lastet ned for mange/store apper til iPaden og har sluppet opp for lagringsplass. Den flotte skjermen til nye iPad kommer med en pris – mange apper har eksplodert i størrelse. Kvalitetsbilder tar plass. Det er ikke slik at alle apper nå blir gigantiske, men i praksis er 16GB lagring gått fra å være «passe med plass» til «for lite plass».

En ting at du kan ha plass til en kjerne av programmer du bruker, men det er uansett lite plass igjen til musikk og film på nettbrettet. iPad2-eiere med 16GB, som kjøpte dingsen sin i tro om at det var plass nok, kan også sitte igjen med færre apper på nettbrettet pga. en grafikkoppgradering de aldri vil få se.

Dette blir en slags omvendt fragmentering i forhold til det Android sliter med. På Android må de fleste apper lages for å støtte Android 2.3, i alle sine rare varianter (spesielt på telefoner), i tillegg til at de bør støtte nettbrett og mulighetene i Android 4. Dette blir fragmentering med fokus på minste felles multiplum – som lager mye arbeid for utviklerne, men som kommer sluttbruker til gode. Apple ser ut til å gå for en modell der de lager en «maksimumsutgave» av appen, som gir en annen form for fragmentering. Denne «fragmenteringen» rammer ikke utviklerne, men sluttbrukerne som hele tiden blir «presset» til å kjøpe siste utgaven av iPad for å få de funksjonene utviklerne/Apple legger inn. Fraser Speirs er inne på noe av dette i sin oppsummering av WWDC under delen om at iPad1 ikke får iOS6.

Uansett – den nye iPaden min med 16GB er i praksis allerede utdatert, men jeg skal klare meg med de begrensningene det gir. Så hvis noen spør meg om de skal kjøpe en ny iPad, kommer jeg til å si at da må de i alle fall kjøpe 32GB-utgaven. 16GB lagringsplass er i praksis ikke lenger nok!

Forresten… iPad er musikernes nettbrett! Musikeren i meg koser seg stort. Android kan gå hjem å legge seg. Det er kanskje litt hardt sagt, men det er få musiker-apper til Android som lever opp til en viss standard. Derimot er det mange gode apper til iOS, selv om superappen GarageBand til Apple nok setter visse begrensninger på hva andre gidder å lage :-). Og i blogginnleggets ånd – musiker-appene er digre. 1,1 GB på GarageBand – antakelig pga. en masse samplinger – og 1,6 GB til Notion (som ikke en gang er helt retina-oppdatert) er ikke småtterier.

Liv og død – og Clayframes

Elevene i 9A fikk forleden en litt spesiell oppgave i RLE. Vi har jobbet med temaet liv og død og til slutt skulle elevene lage en kort animasjonsfilm om dette temaet. Oppgaven var å «filme» en hendelse (som de skulle ha plukket opp fra film eller nyheter) der noen dør og så vise hva som skjer med dem etterpå. Utstyrt med nettbrettet, programmet ClayFrames og en god porsjon ungdommelig kreativitet braket det løs! Gjennomgående bruker elevene mer tid på hvordan de dør enn hva som skjer etterpå :-)

Her får dere se resultatet fra tre av gruppene. Det er mye her som er veldig bra – spesielt med tanke på at dette er første gang de prøver seg på Clayframes! Jeg må innrømme at jeg ble inspirert og kommer nok ved en anledning (om det mot formodning skulle dukke opp noe fritid :-) til å låne juniors lego-greier, rigge opp en scene og spille inn noe bilde for bilde…

«Liv og død»Gruppen utnyttet godt at de var 3 stykker. Det mye som beveger på seg – inkludert kamera.Det kan kanskje spørres om elevene tok oppgavelyden «Liv og død» inn med vel stor entusiasme ;-)
«Selvmord»Dette er den eneste gruppen som våget seg på kitt – og med stort hell.
«Hummerhistorien»Dette er en gruppes variant av «Hummerhistorien» fra Paradise Hotel. I tillegg er det også med en bit om at hun farer opp til himmelen, treffer Gud (i form av Ken :-) og blir ønsket velkommen med en klem.

 

Jeg har latt meg lokke…

…til å legge ut prezi-presentasjonen av Prosjekt «Nettbrett» på NKUL sine nettsider allerede nå. Siden jeg er så godt som ferdig (oppdager sikkert en enkel feil her og der enda) spurte jeg NKUL om de hadde noen erfaringer med om det var lurt å legge ut presentasjonen på forhånd eller ikke. De hadde nettopp snakket om at de hadde syntes det var kjekt om folk kunne gjøre det, men ingen har vært ferdig med presentasjonen sin så tidlige som dette noen gang :-). De regnet med at det var et pluss for deltakerne å ha sett igjennom presentasjonen allerede nå – så får jeg heller leve med at  noen av deltakerne har sett «slidene» mens andre ikke har.

Men når presentasjonen nå ligger ute på NKUL sine sider, vil jeg ikke være dårligere på min egen blogg :-)
Så har du prezi-presentasjonen jeg har tenkt å bruke på NKUL. Alle tilbakemeldinger mottas med takk – ting kan bare bli bedre.

Forresten… det er nå 263 påmeldte og sesjonen min er nå oppgradert til auditorium R1 med nesten 500 plassert. Er jo fornøyd med det… men føler jo et visst forventningspress etterhvert.

«iPad eller Android»

Den overskriften tenker jeg satt! :-)

…og den er ikke min! Jeg tenkte «obs!» da jeg fikk den første reklame-eposten for NKUL 2012. Jeg er invitert til å ha en av parallellsesjonene i år (litt stolt) og jeg regner med at min sesjon hører inn under punktet «iPad eller Android». Jeg kan betrygge iPad-vennlige lesere om at reklamen nok er mer polarisert enn det jeg kommer til å være.

Tittelen på sesjonen min er «Prosjekt ‘Nettbrett’ – Kan et android-nettbrett være den digitale dingsen alle elever bruker?» – og jeg kan allerede røpe av svaret ikke nødvendigvis er gitt. Jeg har begynt arbeidet med presentasjonen og kommer antakeligvis til å legge ut noe av innholdet på NKUL sine sider før mai, men jeg tenkte jeg allerede kunne si noe kort om innholdet. Samtidig hadde det vært hyggelig om du som leser bloggen kunne gitt tilbakemeldinger om hva akkurat du ville hørt om hvis du gikk på denne 40-minutters sesjonen under NKUL 2012!

Jeg kommer selvfølgelig til å presentere forhistorien og målene i prosjektet og derunder hører også en vurdering av to sentrale punkt – «nettbrett eller bærbar PC» og «iPad2 eller Asus TF101» (legg merke til at jeg tar utgangspunkt i maskinvare og ikke OS). Jeg kommer så til å gå igjennom de praktiske erfaringene vi har gjort med hvordan skolehverdagen blir når elevene alltid har et nettbrett, som kommunikasjon med elevene, lærebøker/-ressurser på nettbrett, Google Apps og hovedmålene i prosjektet generelt (altså en ny vurdering av «nettbrett/bærbar PC» og «iPad/Android»).

Og bare for å ha sagt det – jeg er skrudd sammen slik at jeg alltid lever i en slags Schrödingers katt-tilstand, så «nettbrett/bærbar PC» eller «iPad/Android» er ikke en avsluttet problemstilling i mitt hode. De som kommer på sesjonen får høre akkurat hva jeg mener og hvorfor jeg mener det – og at jeg sliter med å si at en løsning er innlysende mye bedre enn en annen (for det er de ikke :-).

Adobe Photoshop Touch er her!

Hvordan klippe ut damen

Adobe Photoshop Touch er på plass i Android Market! Adobe har laget en serie med apper for Android, som også snart kommer for iPad, som er knyttet opp til Creative Suite-serien deres (Photoshop osv.).

Photoshop Touch er kanskje den appen en har ventet mest på, da det skal være en Photoshop-utgave for nettbrett. Det sier seg selv, som også Adobe sier, at det vil være en slags basisutgave av mulighetene i Photoshop – men du verden så mye du kan gjøre. Jeg har kost meg med appen i et døgn nå og så vidt skrap på overflaten av alle funksjonene som finnes. Heldigvis følger det det med en masse informative og gode «tutorials» som leder deg igjennom alt du kan gjøre. Jeg følte meg litt flink etter jeg var ferdige meg treningsøktene :-)

Photoshop Touch er et godt eksempel på at nettbrett-plattformen modnes (også på Android). Du kan virkelig gjøre det meste du forventer at et bildebehandlingsprogram i appen – og en del verktøy i appen gjør seg god med berøringsskjerm fremfor mus. Du har selvfølgelig alle vanlige tegneverktøy, legge til tekst (med mange gode skrifttyper!), gjøre utsnitt, jobbe med lag og ulike blandingsmodi, noen fantastiske verktøy for å klippe ut deler av bilder, gode effekter og filter og en god del til. I tillegg er det gode funksjoner for å søke frem bilder fra Internett (via Google) og Facebook – i tillegg til at du selvfølgelig kan ta bilder med kameraet i nettbrettet. Det er også en mulighet for å dele bilder direkte på Facebook.

Men ingenting er som et ordentlig eksperiment (gjort mens jeg ventet at jeg skulle presentere noe på rektormøtet)…

(…og for de litt pirkete av dere – nei, jeg glemte å hive på en feather-funksjon når jeg klippet ut mandarinen, så den er mer kantete klippet enn den skal være… :-)